Ståpels - dagen derpå!

I dag sitter jeg igjen med en euforisk lykkefølelse etter å ha vært med på en episk kveld full av magi! Jeg har fått med meg tidenes kamp på Alfheim og overvært Brannslukking på høyt nivå etter at Brann ble gruset 4-0. Og det kommer fra ei som også var tilstede på Ullevål under den første cupfinalen til TIL i 1986 da Lillestrøm ble slått 4-1.

Min store drøm i år har vært å få med meg at Sigurd tar scoringsrekorden. Og gleden var stor da min kjære mann slo til med sesongkort på Alfheim som presang. Og så håpet jeg bare at rekorden skulle komme på Alfheim, og ikke på bortebane! Men tenk at scoringsrekorden skulle komme i en kamp som etterhvert ble en ren maktdemonstrasjon! I et fyrverkeri av en kamp! Og med ei sånn stemning på stadion! Med tre strake scoringer! 166, 167 og 168! Med venstre, høyre og med hodet! Og all ære til Isberget som sang "det e bare én Sigurd Rushfeldt" fra han scoret 166 og til han forlot banen! Og tenk at 4844 tilskuere skjønner at vi er vitne til en historisk kamp og er med på å lage ei magisk stemning gjennom kampen! Og at alle står igjen for å hylle kongen etter kampen! Og hvis noen syns jeg lar det gå inflasjon i utropstegn i dag så bryr jeg meg ikke om det! Jeg har nemlig enda ståpels fra i går, og dette kommer jeg til å leve på lenge.

For en kamp! For ei stemning! For en konge!

Tenker rett og slett på den gamle kredittkortreklamen: Sesongkort 3400 kroner. Barnevakt 300 kroner. Være til stede når kongen blir kronet: Priceless! Romantikken blomstret på felt B for snakk om å dele en fantastisk opplevelse!

Til dere som ikke gikk på kamp i går: Shame on you, og hut dere på kamp neste gang! Tromsø er serieleder og gutan på topp fortjener full oppslutning på Alfheim. Og for å toppe det hele får også Tom Høgli si første scoring for TIL. Så fortjent, så fortjent.

Bare i tilfelle noen var i tvil: I dag står det "10 Rushfeldt" på ryggen min!
...selv om det er mentalt...

Jeg er ei superstjerne!

Jeg har en sterk fascinasjon for stjerner! Og det har nå gitt seg utslag som er synlig for andre med det blotte øye, men det har også fått noen effekter som ikke er like åpenbare for andre enn meg selv. Og i dag kommer jeg med en bekjennelse fra mitt innerste indre. Jeg er nemlig ei superstjerne!

Jeg elsker Lynggaard smykker. For de som ikke vet hva det er så kan jeg bare kort forklare at det er som Lego for damer. Smykkene i gull, sølv og edle stener, kommer i deler som man kan bygge sammen, bytte ut og sette sammen i mange kombinasjoner. Og det er dyrt!

Men når jeg skal feire noe i mitt liv tyr jeg til Lynggaard og liker at smykker kommer med en historie. En slik historie er når jeg mottok styrehonorar for mitt første betalte styreverv. Styrehonorar er på lik linje med aksjeutbytte og bonus på jobb egentlig ikke penger. Med det mener jeg at dette ikke er inntekter som man kan regne med når man planlegger familiens økonomi. Oversatt til min verden betyr det at dette er penger som ikke skal gå til mel og dopapir, men må brukes mye mere fornuftig!

Med min fascinasjon for stjerner og min lidenskap for Lynggaard stod stjerneringen høyest på ønskelista i flere år. Og hva gjorde jeg når jeg fikk utbetalt mitt aller første styrehonorar? Jeg løp inn på gullsmed Wintervold og tok ringen på med en gang. Det er to år siden og ringen har nå fått en symbolsk mening for meg. Hvis jeg skal i styremøte (skulle vel bare mangle at ikke ringen får være med?) eller jeg har et viktig møte eller skal holde en presentasjon, tar jeg ofte stjerneringen på og tenker at jeg er ei superstjerne! Plutselig har ringen fått en utvidet betydning som er med på å øke selvtilliten min. Jeg kan nemlig klare alt jeg vil - i alle fall til jeg blir motbevist...

Marit Bjørgen har sin tiger, jeg er ei superstjerne. Hva er du?

Nerd, naken og nordnorsk!

Kan du beskrive deg selv med tre ord? Det er nemlig ikke så enkelt, så jeg ga utfordringen til noen gode kolleger (jeg trodde i alle fall de var gode kolleger). Og bare for å gjøre det litt mer morsomt skulle det være et bokstavrim slik at alle ordene skulle starte på samme bokstav.

Konklusjonen ble nerd, naken og nordnorsk!
Med en slik beskrivelse har jeg behov for å utdype disse begrepene noe. Nerd er ment å være en positiv betegnelse for dyktig på et område som inneholder teknologi. Samtidig som man evner å tenke fremover og er bittelitt opptatt av duppedingser. Naken er ikke bokstavelig ment, men er beskrivende for at jeg er like lett å lese som en åpen bok, et følelsesmenneske og høvelig direkte. Og nordnorsk? Tja, henger nok litt sammen med at jeg er "naken" og har vel kanskje litt å gjøre med at jeg snakker rett fra levra, av og til før jeg får tenkt meg om. Og selvfølgelig er jeg stolt av å være nordlending!

Hvordan vil du beskrive deg selv med tre ord og med bokstavrim?

PS: Jeg droppet illustrasjonsbilde til dette innlegget. Det er litt drøyt å ta bilde av en naken, nordnorsk nerd. Og nå har du sikkert fått noen mentale bilder du må jobbe litt for å bli kvitt ;-)

Årets flotteste gave - så langt!

«Keeperen redder! Bjarte Flem redder! Liggende på streken! Bjarte Flem redder!»

Dette er øyeblikket i 1985 da jeg tapte hjertet til TIL. Kvalifiseringskamp mot Moss på Melløs om å rykke opp til øverste divisjon i fotball. Tre minutter før slutt får Moss straffe. Som Bjarte Flem redder! TIL vant 0-1 og jeg hørte kampen på radio med pappa. Og siden da har jeg heiet på TIL.

Jeg liker å gå på fotballkamp, men de siste årene har det ikke blitt så mange kamper som jeg skulle ønske. Mest fordi det er upraktisk med små barn og kamper som går midt i leggetiden. Dermed har man fulgt med på kampene på nett, tv og radio og gjerne alt samtidig. Og når jeg tenker etter så er det nok mer den patriotiske følelsen jeg liker, og ikke så mye selve fotballen. Jeg skjønner at Messi er en god fotballspiller, og kan forklare offsideregelen. Og jeg pleier å se finalen i Champions League og en og annen kamp i EM og VM. Men jeg gidder ikke følge med på ørten europeiske ligaer og alle kampene som er tilgjengelig hver uke, hele året.

Men denne sesongen er det annerledes. Etter å ha lagt inn en liten innsats klarte vi å få med oss to av de tre første hjemmekampene. Takket være en veldig snill onkel har vi løst det praktiske ved at vi kjører ungene på besøk. Der parkerer vi bilen og går på kamp. Ungene storkoser seg med å være på besøk hos onkel hvor de spiser kveldsmat. Dermed er det bare å få de i seng når vi kommer hjem.

Dette var så vellykket at jeg nå har fått mitt eget sesongkort! En strålende presang fra min kjære mann. Nå har jeg mitt eget sete på Alfheim, og det beste av alt er at vi har 11 planlagte dates igjen i løpet av sesongen. Og det er ingen selvfølge i en hverdag som er preget av jobb, reising, barn og fritidsaktiviteter. Noen vil kanskje påstå at det ikke er så veldig romantisk når man står og roper at dommeren er ei ku (på nordnorsk sier vi selvfølgelig ikke det, men jeg har moderert språket litt i tilfelle noen av leserne er sarte sjeler). Men TIL-scoringer og seire gir gode opplevelser, og det å dele gode opplevelser med den man har kjær syns jeg er veldig romantisk. Og selv om vi mistet seieren på overtid på den aller sureste måten i forrige kamp, så dempes skuffelsen ved at TIL i øyeblikket er serieleder!

Og snart tar Sigurd Rushfeldt scoringsrekorden også!

Min lille grønne hemmelighet!

Hvis man tar en kjapp titt i klesskapet mitt ser det ganske sørgelig ut. Ikke fordi at alt er bare elendighet, men man kan forsiktig si at det er en enkelt farge som dominerer stort på mine klær. Det er lett å få inntrykk av at eieren av skapet gjerne kan være en satanist eller muligens en metal rocker. Og så feil kan man ta ;-)

De aller fleste plaggene er sort, eller til nød en variasjon av mørk grått. Det finnes noen få plagg i farger, men de ligger godt gjemt helt bakerst og brukes bare ved skjeldne anledninger. Det er kanskje litt synd, for jeg er egentlig glad i farger, spesielt klare, kalde farger. Gjerne lilla, rødt og aller helst grønn. Men det er jo så himla enkelt med svarte klær. Alt kan brukes om hverandre, og når alt i skapet er svart trenger jeg ikke tenke så mye på hva som passer sammen når jeg skal kle på meg. Men nå har jeg fått en liten grønn hemmelighet! Den er ikke så veldig synlig, men hvis du kommer nær nok, kan du også se den. Og selv om jeg er kledt i svart, vil jeg også veldig ofte ha med meg en liten fargeklatt som frisker opp.

Jeg har et skinnarmband (svart selvfølgelig!) fra Lynggaard som man kan henge dingler på. På fagspråket heter det sweet drops. På det armbåndet er det nå tre sweet drops som alle representerer hver sin milepæl. Den første er svart onyx og kommer fra en tidligere bonus på jobb. Den andre er en grå månestein (grått? en smule crazy?) og premie til meg selv for vel utført eksamen på BI. Men i vår har jeg fått utbytte av aksjer, og det skal selvfølgelig markeres. Nå har jeg slått til og vært skikkelig vill og gæren! Jeg har kjøpt en knall grønn dingel! 

Så neste gang du ser meg og jeg fremdeles bare har svarte klær så kan det godt hende at innsiden er like fargerik som den grønne steinen som dingler rundt handleddet mitt!

Fordi jeg fortjener det...