Etter å ha brukt et par gamle sneakers til flislegging og fuging (der forsvant imaget mitt som luksusdyr rett ut vinduet) er det ikke til å unngå at man har sølt både betongmasse, fliselim og fugemasse på skoene. Men ikke så galt at det ikke er godt for noe. Når man har ofret et par sko til arbeid, så betyr det at man minst kan få kjøpe tre nye par! Jeg mener, vi har jo spart inn masse ved å ikke hyre inn en profesjonell flislegger...
Jeg har fått både komplimenter og kommentarer for et par av mine siste skokjøp og har innsett at jeg er blitt litt modigere i stilen når det gjelder sko. Når jeg stort sett går i svarte klær gjør det jo ingenting at jeg av og til piffer opp antrekket med noen sprekere sko. Men i dag har det gått opp for meg at jeg er en tegneseriefigur!
Mine lilla og snasne snørestøvletter (med glidelås på siden) i semsket skinn er kjøpt i Berlin. Jeg fikk umiddelbart kommentarer om at disse skoene kunne jeg ha hentet rett fra Madam Mim. Du husker vel hun heksa fra Donald Duck & Co som er litt sånn rund og godslig, alltid går i lilla og kan fly på kosteskaft? Jeg er veldig glad i lilla, litt rund, ikke så veldig godslig, men skulle gjerne kunne fly på kosteskaft! Skoene er mer lilla enn bildet viser, og veldig gode å gå i.
I dag mottok jeg mitt siste skokjøp, kjøpt på nett og på salg fra Lille Vinkel Sko. Følte meg skikkelig vill og gæren som bestilte et par ganske spesielle sko, både hva angår form og farge, men jeg er jo blitt så spenstig på skofronten så hvorfor ikke? Det er bare en ting å si: Minni Mus is in da house!
Dette er skoene som kan skape en skikkelig catfight mellom Minni og Dolly i Andeby, men jeg holder en knapp på at Minni tar disse skoene hjem. Minni er snerten og søt, og alltid ulastelig antrukket og presentabel, med enorme sløyfer på toppen av hodet (lurer på om sløyfa er limt fast, for det finnes jo ikke hår der?). Kjenner jeg meg igjen i Minni? Beklager å si det, men her er det ikke mange likheter, og dessuten bruker jeg aldri sløyfer i håret. Det eneste vi kan ha felles er interessen for sko. Og disse herlighetene vises i terrenget. Ikke bare er de meget synlig med en farge som skiller seg godt ut, de er også mye høyere enn de ser ut til. Heldigvis er hælen både stabil og balanserer godt. Disse skal jeg bruke både på jobb og til mine favorittjeans som er blå og smale.
Kanskje er det ei 40-års krise som har slått til siden jeg har gått i barndommen og blitt inspirert av tegneserier. Men vet du hva? Med mine knallblå Camper Willhelm Together så syns jeg ikke det er så ille å være en tegneseriefigur.
Fredag 22. juli skjedde det utenkelige! Det er ikke mulig å være uberørt av en slik hendelse, og hver og en av oss finner trøst på forskjellige måter. For min del kommer sangen "Mitt lille land" for alltid til å gi gode assosiasjoner i en håpløs situasjon. Sangen er skrevet av Ole Paus, men når Maria Solheim sang den på minnemarkeringen ved Oslo Rådhus foran 200.000 mennesker hadde jeg gåsehud og tårene trillet. Og hvor befant jeg meg da? Joda, jeg var i mitt eget lille land, på Nikkeby. På stedet jeg er vokst opp og som er det fineste og tryggeste stedet i verden. Så lenge jeg kan nyte utsikten til Kågtinden, kan jeg også slappe helt av. Så her er noen bilder fra mitt lille land...
