onsdag 25. desember 2013

Gledelig jul!


Jeg elsker å få julekort i posten. Gjerne med bilder av de jeg ikke har sett på lenge. Og kanskje en liten personlig hilsen. I år har jeg ikke skrevet et eneste julekort. Når man utleverer seg selv på sosiale medier hele året ser jeg ikke helt behovet for å skrive julebrev om hva som har skjedd i vår familie gjennom året. Men det er klart at samvittigheten stikker litt når jeg tenker på tante Petra i Ålesund som er 92 år og onkel Arvid i Bergen på 80 som helt sikkert ville satt pris på et bilde av familien og noen gode ord. Og ikke er de på facebook heller.

Men jeg kan jo blogge en slags julehilsen. Ikke det at tante Petra eller onkel Arvid kommer til å lese dette, men kanskje kan dette være en katalysator sånn at jeg i løpet av romjula klarer å sende en liten hilsen i posten likevel. Det er likevel ikke tvil om at nye medievaner også går utover julehilsener som tradisjonelt har blitt sendt pr. post eller i det minste på sms/mms. Telenor rapporterer i dag at vi i år har sendt 14,5 millioner sms, og 700.000 bildemeldinger. For 5 år siden var tallet 22,1 millioner tekstmeldinger og 1,5 millioner bildemeldinger. Til gjengjeld har vi vel alle fått tapetsert facebook feeden og instagram med bilder av juletrær, festpyntede venner og barn, og mat. Med et tilhørende god jul. Men spesielt personlig kan jeg ikke kalle det.

Men tilbake til min egen lille julehilsen. Jeg bestemte meg tidlig i desember at denne julen skal jeg ikke stresse, men bare kose meg. Jeg baker brød, julebrød og knekkebrød slik at vi har til alt det gode pålegget. Men jeg har ikke bakt en eneste julekake. Og heldig som jeg er får jeg biscotti i julegave fra kusinen min, og verdens beste lefser fra to tanter. Med pinnekjøttet fra Mydland i hus så kan jula bare komme. Huset er sånn passelig rent etter fredagsvasken før jul, og med noen støvtørkingsoppgaver til barna og julepynt både her og der så blir det jul i stua.

Jeg har to stunder i juleforberedelsene som jeg setter umåtelig høyt. Det ene er på kvelden på lillejulaften. Når treet er pyntet og stua oser av jul. Da spiser vi kombinert kveldsmat og middag. Endelig skal vi smake på julepålegget og ferskt julebrød. Og champagne. Mannen min fridde på lillejulaften etter en tre-dagers skattejakt med ring og champagne. Og siden da har det vært champagne på lillejulaften. Det er nå 18 år siden! Den andre favorittstunden min er på selve julaften når vi er på kirkegården og tenner lys. Min egen nærmeste familie ligger på en annen kirkegård, men jeg bruker stunden til å sende gode og varme tanker om mine kjære og tenner mentale lys på deres graver. Etter besøket på kirkegården drar vi hjem og kler oss om mens pinnekjøttlukta brer seg i huset og gir forventninger om det som skal komme. 

Heldig er jeg som kan sitte i stua og høre på peisen som knitrer, være sammen med mine kjære og være uendelig trygg. Så får det være at jeg ikke husker hvordan det er å være sulten, at en kranglete ankel ikke vil la meg gjøre det jeg vil. Men begge disse utfordringene går heldigvis over. En gang til neste år er jeg i gang med løpingen igjen. Og midt uti januar blir jeg sikkert sulten igjen også.

Med dette ønsker jeg deg og dine gledelig jul.

torsdag 21. november 2013

Revenge of the nerds


Har du latt deg rive med av spenningen rundt verdensmesterskapet i sjakk mellom Vishy Anand og Magnus Carlsen? Har du fått sjakkfeber? Sitter du sjakkfast på nett eller foran tv i timesvis?

Jeg vet hvordan hesten går.
Men hvordan går løva?
Hvis noen hadde fortalt meg for bare en uke siden at jeg kom til å bli så oppslukt av sjakk at jeg gladelig satte meg ned og fulgte en kamp over 5 timer, ville jeg lurt på om du hadde klikka helt? Eller røkt sokkene dine? Eller blitt bortført av romvesener? Eller en kombinasjon av alt.

Takket være den geniale dekningen til både VGtv og NRK har jeg på ei lita uke i grove trekk lært meg å spille sjakk, blitt fascinert av spillet og utvidet ordforrådet kraftig. Ikke ante jeg at hurtiggående fribønder var så viktig. Eller hvor lurt det er med rokade? Og jeg har oppdaget Hans Olav Lahlum. Lahlum, altså! For en mann! Det er analysene og historiene rundt spillet som er så utrolig spennende. Og Lahlum presenterer gullkorn på løpende bånd. Det har gått så langt at jeg seriøst tenker på å bruke juleferien til å se verdens lengste intervju over 30 timer. Jeg er nemlig helt sikker på at det kommer til å være vel anvendt tid. Snakk om revenge of the nerds.

Jeg har en 9-åring som begynte å spille sjakk i barnehagen. I 3. klasse begynte de med sjakk i skolen og han har stadig spurt meg om ikke vi kan spille. Jeg har bestandig styrt unna og ikke vært interessert i det hele tatt. Men nå er jeg i gang. Etter to runder med oppvarming og mye forklaring underveis, supplert med Lahlums analyser av VM-kampene var jeg klar. Jeg var uendelig stolt da jeg knuste min sønn på det første skikkelige spillet, og var sikker på at jeg var et naturtalent som bare begynte veldig sent. Men neste gang spilte jeg plutselig med svarte brikker og gikk på ei kjempeblemme når jeg skulle foreta en rokade og kongen sto på feil plass! Jeg tapte så det sang! Og da slo det meg plutselig hvorfor de spiller så mange kamper i et VM.

I august til neste år er det sjakk OL i Tromsø. Et helt annet opplegg enn VM-kampene, men jeg gleder meg. Det er det 4. største idrettsarrangementet i verden. Og ja, sjakk er definitivt idrett! Jeg var med i ei teknologisk prosjektgruppe i en tidlig fase av planleggingen der man så på hvordan man skal nå målet om 100 millioner unike besøkende på nett. Så stort er faktisk sjakk i verden. Og det er en vannvittig prestasjon av Magnus Carlsen, som kanskje blir verdensmester i sjakk i morgen…

Det er i slike stunder det er godt med realfagsbakgrunn, og bekjenne seg som nerd. Uten nerden stopper verden. Nemlig!

fredag 15. november 2013

Ett skritt frem og to tilbake...




Jeg har brukt ett år på å trene meg tilbake etter et kraftig overtråkk i fjor høst. Da er det ekstra ergelig at akkurat når jeg begynner å komme ovenpå, så er jeg maksimalt uheldig.


Så lykkelig blir man over å perse.

I fjor høst tråkket jeg kraftig over. Det gikk tre måneder før jeg kunne begynne å jogge igjen, og jeg brukte 9 måneder på å trene meg opp til å fullføre halvmaraton under Oslo Maraton. Som siste aktivitet i løpesesongen hadde Northern Runners klubbmesterskap på 1500 m. Jeg klarte å perse med god margin. 23 sekunder bedre enn i fjor og jeg var så utrolig fornøyd. Endelig var jeg tilbake på samme nivå som i fjor, løpeturene gikk som en lek og alt føltes bra. 
Jeg har vært veldig bevisst på å skynde meg langsomt. Øke treningen gradvis, og holde igjen sånn at jeg unngår belastningsskader. Satt meg realistiske mål som jeg kunne nå underveis. Og jeg har klart å følge planen.

Den kulen skal ikke være der.
Men så klarte jeg å tråkke over på nytt. Det var ikke med i planen. Om ikke annet så kan vi si at det var et spektakulært overtråkk. På trening, helt på slutten av oppvarmingen skulle jeg bare ta et siste raskt drag. Så i relativt god fart, tråkket jeg på asfaltkanten og det fantes ikke tvil om at jeg hadde tråkket over igjen. Ekstra kjedelig at det var samme fot som i fjor. Min første tanke var at nå kommer jeg til å legge på meg 5 kg igjen. Den neste tanken var at nå tar det ett år før jeg er ordentlig tilbake igjen. Og sånn i etterpåklokskapens navn var det kanskje ikke spesielt lurt å halte de to kilometrene tilbake til parkeringsplassen. Men sånn er det når man er litt sta, klarte å trå sånn passelig på foten, og ikke ville ødelegge treningen for de andre.

Alternativ trening og planking.
Når jeg ble kald stivnet foten og det var ikke mulig å gå på den. Neste dag var det bare å komme seg til lege og røntgen. Jeg regnet med at de bare skulle sende meg hjem og si at det ville bli bedre om en stund. Jeg hadde i alle fall ikke regnet med at det var brudd i ankelen, krykkeliv i fire uker og aircast i 6 uker! Blir ikke mye høyhælte pumps på meg på årets julebord for å si det sånn.

Jeg er elendig på alternativ trening, men noen uker på krykker gir ufrivillig styrketrening. Jeg har også satt mål om å klare 10 minutter planking på knærne før jul. Så langt har jeg passert 8 minutter, men det skal sies at planking på knær er utrolig mye lettere enn på tærne. Håper å kunne jogge forsiktig i løpet av januar, og da starter opptreningen. Jeg har gjort det før og vet hva som skal til. 

Og jada, jeg er påmeldt halvmaraton til neste år også…

tirsdag 5. november 2013

Champagnepiken inviterer 2013


”Champagnepiken inviterer…” er nå herved etablert som en årviss tradisjon. For tredje gang kunne Champagnepiken invitere fantastiske damer til en kveld med det edle formål om å spre kunnskap og glede med Champagne. Skal man bli en god Champagnepike holder det ikke med teori. Man må nemlig bruke en praktisk tilnærming. 

Brudd i ankel gir utfordring.
Årets Champagnepikefest fikk tema høst. Med 25 påmeldte er det kanskje ikke rart at jeg våknet litt panisk en morgen og lurte på hvor mange gafler har jeg egentlig i huset? Heldigvis har jeg kjøkken og stue som er laget for fest og vi hadde akkurat plass til alle. Det var en større utfordring at jeg bare noen dager før klarte å dra på meg et brudd i ankelen. Jeg ble nemlig henvist til krykker og streng beskjed om å ikke belaste foten i det hele tatt. Da er det lett å lage mat og forberede fest! NOT! Heldigvis har jeg fantastiske venner. Noen møtte opp på forhånd og hjalp til med matlaging og forberedelser. Alle hjalp til med stabling og rydding underveis, og da er det faktisk ingen sak å ha fest selv om jeg kunne gjøre lite selv.


Pynt med høsttema.
Vi har en pedagogisk og teoretisk tilnærming til champagne med nøye bakgrunnssjekk og en grundig utvelgelse. Det er utrolig hvor lett det er å lese seg tørst! I tillegg har vi en hypotese om at all mat passer til champagne, helt til det motsatte er bevist. Høstmaten bestod av tapasretter som marinert Jarlsberg, tomat- og mozzarella salat (et italiensk bidrag siden vi også serverte en Prosecco), marinert helstekt svinefilet, dadler og bacon, bruchetta med stekt sopp, lammekjøttboller, tzatsiki, toast med Philadelphia og røykalaks, oliven og masse godt brød og dippsauser. Til dessert hadde vi hjemmelaget is, eplekake og en frisk kake med masse frukt.

Champagnepikene får en grundig introduksjon til hver vin. Og diskusjonen som følger blir utrolig kreativ etter hvert. Dette ble servert:
Meget godt kjøp!
  • Jeio prosecce brut. Passer til aperitif, fingermat. En av de desidert beste proseccoene på det norske markedet. 120 kroner.
  • Diebolt-Vallois blanc de blanc brut. Passer til aperitif og skalldyr. En favoritt blant champagne i nederste prisklasse. 268 kroner.
  • Pol Roger reserve (white foil) Meget elegant champagne som passer best til mat. Ble servert i bryllupet til William og Kate! Litt uskikkelig, kommer litt brått på og drar fort. 429 kroner.
  • Pol Roger brut vintage 2022. Passer til spekemat, lyst kjøtt, foie gras. Den snille tvillingbroren som var best likt av damene. 400 kroner.
  • Georges Laval cumiéres premier cru brut nature. Paser til tapas. Min nye favoritt. Bruker litt tid, dufter himmelsk, smaker fantastisk. Denne franskmannen er nydusjet, høy og mørk! 470 kroner.

Alle flaskene kan trygt anbefales og kategoriseres av aperitif.no som meget gode kjøp. Og nå starter planleggingen av neste års runde av Chamapagnepiken inviterer. Det er allerede noen flasker som står på lista så det er bare å glede seg…