Gledelig jul!

Jeg elsker å få julekort i posten. Gjerne med bilder av de jeg ikke har sett på lenge. Og kanskje en liten personlig hilsen. I år har jeg ikke skrevet et eneste julekort. Når man utleverer seg selv på sosiale medier hele året ser jeg ikke helt behovet for å skrive julebrev om hva som har skjedd i vår familie gjennom året. Men det er klart at samvittigheten stikker litt når jeg tenker på tante Petra i Ålesund som er 92 år og onkel Arvid i Bergen på 80 som helt sikkert ville satt pris på et bilde av familien og noen gode ord. Og ikke er de på facebook heller.

Men jeg kan jo blogge en slags julehilsen. Ikke det at tante Petra eller onkel Arvid kommer til å lese dette, men kanskje kan dette være en katalysator sånn at jeg i løpet av romjula klarer å sende en liten hilsen i posten likevel. Det er likevel ikke tvil om at nye medievaner også går utover julehilsener som tradisjonelt har blitt sendt pr. post eller i det minste på sms/mms. Telenor rapporterer i dag at vi i år har sendt 14,5 millioner sms, og 700.000 bildemeldinger. For 5 år siden var tallet 22,1 millioner tekstmeldinger og 1,5 millioner bildemeldinger. Til gjengjeld har vi vel alle fått tapetsert facebook feeden og instagram med bilder av juletrær, festpyntede venner og barn, og mat. Med et tilhørende god jul. Men spesielt personlig kan jeg ikke kalle det.

Men tilbake til min egen lille julehilsen. Jeg bestemte meg tidlig i desember at denne julen skal jeg ikke stresse, men bare kose meg. Jeg baker brød, julebrød og knekkebrød slik at vi har til alt det gode pålegget. Men jeg har ikke bakt en eneste julekake. Og heldig som jeg er får jeg biscotti i julegave fra kusinen min, og verdens beste lefser fra to tanter. Med pinnekjøttet fra Mydland i hus så kan jula bare komme. Huset er sånn passelig rent etter fredagsvasken før jul, og med noen støvtørkingsoppgaver til barna og julepynt både her og der så blir det jul i stua.

Jeg har to stunder i juleforberedelsene som jeg setter umåtelig høyt. Det ene er på kvelden på lillejulaften. Når treet er pyntet og stua oser av jul. Da spiser vi kombinert kveldsmat og middag. Endelig skal vi smake på julepålegget og ferskt julebrød. Og champagne. Mannen min fridde på lillejulaften etter en tre-dagers skattejakt med ring og champagne. Og siden da har det vært champagne på lillejulaften. Det er nå 18 år siden! Den andre favorittstunden min er på selve julaften når vi er på kirkegården og tenner lys. Min egen nærmeste familie ligger på en annen kirkegård, men jeg bruker stunden til å sende gode og varme tanker om mine kjære og tenner mentale lys på deres graver. Etter besøket på kirkegården drar vi hjem og kler oss om mens pinnekjøttlukta brer seg i huset og gir forventninger om det som skal komme. 

Heldig er jeg som kan sitte i stua og høre på peisen som knitrer, være sammen med mine kjære og være uendelig trygg. Så får det være at jeg ikke husker hvordan det er å være sulten, at en kranglete ankel ikke vil la meg gjøre det jeg vil. Men begge disse utfordringene går heldigvis over. En gang til neste år er jeg i gang med løpingen igjen. Og midt uti januar blir jeg sikkert sulten igjen også.

Med dette ønsker jeg deg og dine gledelig jul.