fredag 13. mai 2016

Smykket fra bestemor

Konfirmasjonen til vår eldste datter er akkurat unnagjort. Det ble en dag preget av høytid, feststemning, glede, stolthet og noen tårer. Både konfirmant og foreldre var strålende fornøyde med dagen. Men det som gjorde størst inntrykk var en helt spesiell presang. Det enkle smykket med diamant. Smykket fra bestemor.

Det er snart 10 år siden bestemor døde. Hun var den siste av besteforeldrene som var igjen. Siden da har våre barn vokst til uten besteforeldre. Det er noe eget med forholdet mellom besteforeldre og barnebarn. Det er godt og trygt med voksenpersoner i livet sitt som man kan ha andre typer samtaler med, gjøre ting sammen med, som er forskjellig fra den relasjonen man har med foreldre. Dette savnet merkes spesielt godt når man ser vennene sine og deres besteforeldre, og den gjensidige gleden de har av hverandre.

Noen måneder før bestemor døde ga hun en gave til hvert av sine barnebarn. Alle guttene fikk en sum penger på konto, mens hun kjøpte forskjellige smykker til hver av jentene. Min datter var bare 4 år da. Men jeg fikk et smykke og et kort fra bestemor som jeg skulle ta vare på til hun ble 15 år. Det er ganske nøyaktig 10 år siden. Jeg har passet godt på smykket siden da, og ikke en gang vist det til noen andre.

Når min datter nå ble konfirmert, syns jeg det var en perfekt anledning for endelig å gi smykket til den rettmessige eier. Kortet fra bestemor, datert 22. april 2006, var det eneste kortet som ble lest opp under middagen til konfirmanten. Det gjorde stort inntrykk på hele forsamlingen av familie og venner. Det er spesielt når man får et kort som er skrevet for 10 år siden fra noen som ikke er blant oss mer. Det ble en veldig unik gave, og et veldig hyggelig minne som ble satt stor pris på av alle. Bestemor fikk faktisk være med på å sette sitt preg på familiefesten. Det tror jeg hun ville likt, og det ble satt pris på. Ikke minst av  konfirmanten selv.   




tirsdag 29. mars 2016

Innovasjon og Silicon Valley

Jeg må bare innrømme det. Jeg liker å lære nye ting. Jeg liker å sette sammen ny kunnskap med den ballasten jeg har. Og jeg liker skolebenken. Derfor tar jeg dette året et kurs på BI som heter ”Nyskaping og kommersialisering”. Studiet er basert på fem samlinger, og jeg er nylig hjemkommet fra den fjerde samlingen som var lagt til San Francisco.


Det var noen veldig intense dager på University of California Berkeley, og bedriftsbesøk i Silicon Valley og San Francisco. Det gjør noe med meg å gå rundt på campus på Berkeley, samtidig som jeg skimter Golden Gate i tåka. Jeg blir litt andektig når jeg går rundt på Google sitt GooglePlex. Og jeg er full av beundring når vi får møte Peter Schwartz, Chief Futurist hos Salesforce. Jeg er full av inntrykk, inspirasjon og utrolig spent på den fremtiden som kommer.

Og hva er de opptatt av innenfor temaet innovasjon i Silicon Valley? De er definitivt opptatt av ny teknologi og hvordan det vil påvirke både bedrifter og samfunnet generelt. En studie fra Oxford University sier at vi kan forvente et stort skift i arbeidslivet, der nesten 50% av dagens jobber vil forsvinne på grunn av teknologi i de neste 20 årene. Jeg regner absolutt med at jeg fremdeles er en del av arbeidsstyrken om 20 år og jeg er utrolig spent på hvordan vi som samfunn kommer til å takle denne omstillingen. Og hvor lang tid vil det ta før vi har tatt innover oss en slik endring? Og hvordan kommer egentlig arbeidslivet til å se ut om 20 år?

Denne store endringen i arbeidslivet fremover vil også få betydning for de enkelte bedriftene. Hvis man ikke endrer forretningsmodellene, vil man ikke lykkes med å ta i bruk ny teknologi. Det nye mantraet nå er: ”I don´t want to be Ubered”. Som selvsagt henviser til at Uber har laget en helautomatisk taxisentral samtidig som de har gjort store endringer på forretningsmodellen, til glede for passasjerer og til stor fortvilelse for tradisjonell drosjenæring.

Alle de vi har møtt og snakket med har vært tydelig på at innovasjon er viktig for å lykkes fremover. Samtidig er det også enighet om at innovasjon kommer i mange former og kan organiseres på mange måter. Men en ting er vesentlig. Toppledelsen må være interessert i at man skal lykkes med innovasjon. Toppledere må investere tid, og de må gjøre noen valg basert på den tilgjengelige informasjon. Disse valgene får konsekvenser frem i tid, og det er fullt mulig å gjøre dårlige valg. Men i mange tilfeller er det bedre å ta en beslutning, som må endres senere, enn ikke å ta en beslutning. ”Business as usual” er ikke nødvendigvis den beste løsningen. Selv om man må gjøre om på en beslutning så har man vist evne til å gjøre endringer, og når alt kommer til alt, så er det nettopp det som er utgangspunktet for å lykkes med innovasjon på sikt.

Videre er de opptatt av hvordan teknologi kan gjøre verden til et bedre sted. Tilgang på kunnskap er det viktigste verktøyet for å bekjempe global fattigdom. Den største frykten fremover er at noen lykkes med å begrense denne tilgangen. Vi fikk høre om tiltak i India der alle skal få sin egen smartphone, og planen om å gi tilgang til Internet til alle. Mark Zuckerberg og Facebook har samme visjon for hele verden, og de har tenkt å klare dette helt uten hjelp fra de tradisjonelle telecom-operatørene. Og som Jim Spohrer fra IBM sa: Det beste vi kan gjøre er å inspirere neste generasjon til å lage en bedre verden.

Den som tror man er ferdig utdannet,
er ikke utdannet, men ferdig. 


torsdag 4. februar 2016

Klar for den fjerde industrielle revolusjonen?

Er vi egentlig klar for en ny revolusjon? Tilgang på datakraft overalt. Kunstig intelligens. Roboter. Selvkjørende biler. Genetiske tilpasninger. Dette er bruddstykker av en fremtid som veldig snart kommer til en hverdag nær deg. Hvordan vil den nye industrielle revolusjon påvirke oss?

"We must develop a comprehensive and globally shared view of how technology is affecting our lives and reshaping our economic, social, cultural, and human environments. There has never been a time of greater promise, or greater peril."
Klaus Schwab, grunnlegger av Verdens økonomiske forum

Hovedtema for årets toppmøte i Verdens økonomiske forum i Davos var Industri 4.0. Der diskuterte de hvordan nye forretningsmodeller endrer næringslivet og hvordan det kan skape ny vekst. Det er nettopp vekst som er fundamentet for den økonomiske utviklingen i verden. Grunnlegger Klaus Schwab har skrevet en bok med tittel “The Fourth Industrial Revolution” og denne boken ble distribuert til deltakerne i forkant av toppmøtet.

I Norge har vi levd i en beskyttet boble de siste årene mens resten av verden har vært opptatt av finanskrise. Vi har nytt godt av skyhøye oljepriser og lav arbeidsledighet. Men nå er det endringer på gang. Oljeprisen har falt betydelig og det er ingen umiddelbare utsikter til bedring. Tusenvis av arbeidsplasser har gått med i dragsuget av lav oljepris. De store oljeinntektene som skal finansiere pensjonen til deg og meg står for fall. Det betyr at gode velferdsordninger i form av store pensjonsutbetalinger nesten fremstår som et pyramidespill. Det gjelder å komme inn tidlig, ta store gevinster, og la de som kommer etter sloss om restene. Men nå blir vi tvunget til økonomisk omstilling.

Hovedtema på NHOs årskonferanse i år var det nye arbeidslivet. Hvordan vi som teknologiledende nasjon er godt rustet til endringene som kommer. Men er vi egentlig det? Hvis hver tredje norske arbeidstaker er erstattet av teknologi i løpet av 20 år, har beslutningstakere god nok teknologisk kompetanse til å gjøre gode strategiske valg i dag? Mitt svar er nei. En undersøkelse i regi av BI, viser at norske virksomheter er langt mindre opptatt av digitalisering, enn ledere i andre land. Et flertall av norske ledere tror at omsetningen ikke er truet av digital disrupsjon. 19,3 % av norske næringslivsledere svarer at de ser ”digital disruption” som en trussel mot deres eksisterende forretningsmodell, mens tallet for tilsvarende ledere i USA er 38,2%. En av de største utfordringene for norsk næringsliv og norsk økonomi er mangel på teknologisk kompetanse hos beslutningstakere. Hvordan skal man klare velge riktig når man ikke forstår konsekvensene? For all del, det kan godt hende man gjør strategiske bommerter uansett, men man reduserer risikoen for feil betraktelig når man har et godt fundament i bunnen.

I Norge har vi så vidt begynt å diskutere begrepet delingsøkonomi, og Uber har blitt et hett tema. Men den fjerde industrielle revolusjonen er så uendelig mye mer enn det. Verden er global, og vi konkurrerer på en global markedsplass. Da kan vi ikke tillate oss å ta beslutninger på et svakere grunnlag enn andre. Den fjerde industrielle revolusjon er tuftet på teknologisk utvikling og hvordan det vil endre hverdagen vår.

Da er vi tilbake til spørsmålet om vi er klar for den nye økonomiske utviklingen. Toget går nå. Blir vi med, eller står vi igjen på perrongen og ser på?



Klaus Schwab er grunnlegger og leder av Verdens økonomiske forum, som arrangerer årlige toppmøter, vanligvis i Davos. Toppmøtet samler rundt 2000 deltakere fra hele verden, og er definitivt med på å sette agenda for verdensøkonomien.

Inspirasjon til dette innlegget fikk jeg fra en kommentar Per Morten Hoff, IKT-Norge hadde på trykk i Aftenposten 27. januar 2016.

tirsdag 26. januar 2016

Er du en growth hacker?

Ryan Holiday har skrevet boka Growth Hacker Marketing.
Har du noen gang tenkt på hvordan store selskaper som Airbnb, Uber og Instagram har klart å bli så store på så kort tid? Hvilke grep innenfor markedsføring har de brukt? Det må da ha vært en utrolig kostbar prosess? Eller?

Det finnes faktisk en annen tilnærming til vekst. Nemlig growth hacking. Dette er spesielt viktig for oppstartbedrifter som ikke har budsjetter for markedsføring, men likevel har ambisiøse mål for vekst. Kjernen i growth hacking er å gå bort fra tradisjonell og kostbar betalt markedsføring, som man er usikker på om har effekt i det hele tatt. I stedet benytter man kreativitet, målinger og analyser for å få oppmerksomhet. Målet er å få budskapet til å gå viralt eller bruke sosiale medier for å få oppmerksomhet og treffe riktig målgruppe.

Gjennom Innovasjon Norge Troms, fikk jeg muligheten til å møte Ryan Holiday som har skrevet boken Growth Hacker Marketing. Mitt første møte med markedsføringsfaget var læreboka til Philip Kotler tidlig på 90-tallet. Det har jammen skjedd mye siden den gang. Jeg er så heldig at jeg får være med å lage en kommersialiseringsstrategi for et start-up selskap som har store ambisjoner, men minimalt med midler. Vi er derfor nødt til å benytte growth hacking for å nå ut i markedet. Det blir derfor ekstra spennende å fordype seg i temaet growht hacking, når vi skal sette idéene ut i praksis. Dette arbeidet inngår som en del av en master-oppgave i faget "Nyskaping og kommersialisering" på BI.

Growth hacking er mer en mental tilstand enn et verktøysett. Og det involverer hele prosessen fra produktutvikling til det treffer kunden. Egenskaper for growth hacking må bygges inn i produktet, og det må være mulig å dele. Men aller først må du sikre at du har et produkt som kunden vil ha.

  • Oppnå ”Product Market Fit”. Først når du har et produkt markedet vil ha, kan du gå videre. Hvis du er i tvil, tester du. Test. Tilpass. Gjenta.
  • Finn målgruppen din, og da er det viktig å snevre inn budskapet til de riktige folkene. Bruk målinger og analyser. Test. Tilpass. Gjenta.
  • Sats på viral spredning. Viral spredning er ikke noe som kommer av seg selv, det er konstruert i utgangspunktet. Innholdet må være så godt at det er verdt å dele, samtidig som mekanismen for å gjøre det enkelt å dele må være på plass ved lansering.
  • Få kunden til å bli. Det er mye lettere å beholde en kunde enn å tiltrekke nye. Finn ut hva som skal til for å få en kunde til å benytte produktet eller tjenesten din mer og oftere? Gjør kontinuerlig tilpasninger som gjør det enklere for kundene. 

Airbnb klarte å hacke seg inn på oversikten til Craigslist (omtrent som finn.no) og fikk med det en voldsom vekst. Dette utgjorde i stor grad fundamentet for den suksessen som selskapet har oppnådd. Da er det et paradoks at når de har vokst seg store og har fått et markedsføringsbudsjett så begynner de å bruke penger på tradisjonell markedsføring. Som sponsor av OL i Rio.

Mange tror at growth hacking er for vanskelig å holde på med. Det er en utbredt holdning at det er bedre å heller fokusere på å lage ferdig det perfekte produktet. Deretter kan vi begynne å tenke på markedsføring og lansering. Men når man ikke har midler til markedsføring tvinges man til å tenke annerledes. Typiske motforestillinger er:
  • ”Det er vanskelig å få oppmerksomhet i markedet.” Hadde vi bare hatt penger til markedsføring kunne vi kjøpt annonseplass. Selv om vi er usikker på om det virker.
  • ”Vi kan sikkert leie noen til dette.” Hvis du kan finne noen som bryr seg mer, har investert mer, eller kan forklare produktet bedre enn deg, så bør du leie inn noen. Men generelt, er det du som er best i verden til å markedsføre ditt produkt.
  • ”Produktet mitt er for kjedelig.” Hvis du ikke tror på produktet ditt, er det ingen andre som kommer til å gjøre det heller. Da bør du finne deg noe annet å gjøre. Eller gjøre en innsats for å finne den riktige målgruppen, og fortelle en god historie.
  • ”Det er urettferdig.” Konkurrentene lykkes bedre enn oss, enda vi har et bedre produkt. I en digital verden kan alt måles. Test. Tilpass. Gjenta. Bruk det, og gjør nødvendige tilpasninger.  Suksess er ikke tilfeldig. 

Velkommen til fremtidens markedsføring. Morgendagens enhjørninger (start-up selskaper med markedsverdi på mer enn én milliard dollar) kommer definitivt til å bruke growth hacking.


Interessert i mer om temaet?