Hva er det med Violet Road?

Ja, hva er det egentlig med de 5 guttene som hver gang de står på en scene er synonymt med full fest, god stemning og masse humør?

Første gang jeg så Violet Road var på Døgnvill festivalen for mer enn tre år siden. Det var et utrolig hyggelig bekjentskap som jeg har fulgt med stor interesse siden. Jeg ble fanget i øyeblikket, bergtatt og dratt inn i deres verden. Det er jo ekstra morsomt at de er fra Nord-Troms (jada, er klar over at vokalist Kjetil kommer fra Andøya, men la oss ikke henge oss opp i detaljer). Som nordtromsing selv er det fantastisk artig at bandet nå er i ferd med å slå gjennom på ordentlig. Det er ikke så mange store eksportartikler som kommer fra Nord-Troms, liksom. Det siste året har jeg sett de mange ganger og la oss bare konstatere at de er et liveband. Med stor LIVE! Og her ligger mye av suksessen til bandet så langt. De har spilt, og spilt og spilt. Og spilt enda litt til. Det er mulig at de har en slags hemmelig formel som forhekser publikum, men det er ikke mulig å være upåvirket av en konsert. 

Sett bandet på en scene og de oser av spilleglede. Og sjarm. Og humør. Hver eneste gang! På lørdagskvelden fikk jeg være til stede på slippfesten av den nye plata. I et tomgodslager helt strippet for fasciliteter. Men for en fest det ble! Når det proklameres fra scenen at festen aldri skal ta slutt og i kveld skal det lages barn, så tror jeg på det. Når 1200 mennesker synger (eller rettere sagt, brøler av full hals) med gjengen, er vi alle nordtromsinger og stolte av det.

Videoen til "Can you hear det morning singing" er en gledesspreder av dimensjoner. Det skader jo heller ikke at den er filmet i omgivelser som er blant de vakreste i verden!

Endelig skattepenger!

Endelig kom også mitt skatteoppgjør på konto! Plingeling sa det i telefonen min kl. 07:06 i dag tidlig og der stod det: "Mobilvarsel SpareBank 1 Nord-Norge: Innbetaling på konto Skatt +noen tusenlapper". Denne dagen startet jammen bra!

Det er litt merkelig, men når det kommer noen ekstra tusenlapper så begynner hodet å spekulere på hva de skal brukes til. Det har klødd i pengeboka i hele dag, samtidig som jeg har vært en snartur i Oslo. Det betyr også at på veg hjem går man og trør på Gardermoen. Da er det mye som frister i taxfree butikken. Et bugnende lokale med all verdens fristelser av farger, glosser, dufter og kremer. Fortjener jeg det? Absolutt! Trenger jeg det? Muligens ikke bestandig, men i dag? Helt klart!

Det er kanskje ikke noe sjakktrekk å stå opp kl. 0520 og så ta en tur i sminkebutikken ut på ettermiddagen og lure på om man trenger noe? OM man trenger noe? Det er mørke ringer og poser under øynene, man ser passe likblek ut etter å ha stått opp midt på natta og huden holder på å tørke ut etter flytur og vi er da tross alt langt ut på høsten.

Mascara sier seg selv. Det er forbruksvare og tilnærmet en menneskerett på lik linje med å kunne bytte til rent undertøy. Så at Diorshow Extreme endte i handlekurven gir seg selv. Så var det de mørke ringene under øynene da. Trenger jeg concealer? Bring it on, baby, og det kan ikke komme fort nok! Hun damen kom med ei lita eske fra Kanebo og sa at dette er det beste som har skjedd siden smelta smør. Og bare for å utligne de kortsiktige behovene begynte hun damen å stille vanskelige spørsmål om hvilken øyekrem jeg bruker... Eh, øyekrem... hmmm, husker ikke helt... Helt feil svar! Og plutselig hadde jeg ei krukke alt for dyr øyekrem som skal gi fuktighet, glatte ut rynker, anti-aldre meg, fjerne poser og mørke ringer under øynene. Muligens masserer den også ryggen?

Men det beste av alt? Jeg klarte å mane frem nok viljestyrke til å legge fra meg en lekker lipgloss. Det alene ga meg god nok samvittighet til å kunne kose meg med og nyte innholdet i min lille handlepose. Så da jeg satte meg i flyet et øyeblikk etterpå var jeg 1100 kr fattigere, men ganske så fornøyd med meg selv. Noen ganger er det helt allright å betale skatt!

Mørkt og mystisk

Avisa Nordlys hadde et oppslag om Sivert Høyems nye plate for noen uker siden. Tittelen var Mørkt og mystisk. Og det er jo ikke så rart at det fanget oppmerksomheten min. Det er et eller annet med den mannen som lager magi i min verden.

Sivert stiller jo opp til stadighet og spiller i Tromsø, og selv om jeg ikke får med meg alle konsertene så har jeg da fått med meg en del, både med Madrugada og med Sivert solo. Mitt første magiske øyeblikk var da Madrugada spilte Majesty på Mandela konserten. Da hadde jeg gåsehud og lette kneskjelvinger. Mitt siste magiske Sivert-øyeblikk var da han spilte opp på Valhalla for noen uker siden, en fredagskveld i september. Det var liksom bare meg og stemmen til Sivert. De 12.000 andre menneskene merket jeg liksom ikke akkurat da. Og når fullmånen lyste opp himmelen, da var magien komplett!

På onsdag når han åpnet turneen sin i Tromsø satt jeg hjemme og jobbet. Skulle veldig gjerne ha vært på konsert, men om ikke annet så satte jeg Sivert på høyttaleren. Jobben ble gjort og Give it a whirl klødde meg varsomt på ryggen. Det var Sivert og jeg og et strategidokument. Man kan kanskje ikke forlange så mye mer på en vanlig onsdagskveld?

Får vel bare innrømme det: Jeg er en smule bittelitt forelsket i stemmen til Sivert. Mørkt og mystisk? Skulle ikke forundre meg om han er moden også :-)