Hva er det med Violet Road?

Ja, hva er det egentlig med de 5 guttene som hver gang de står på en scene er synonymt med full fest, god stemning og masse humør?

Første gang jeg så Violet Road var på Døgnvill festivalen for mer enn tre år siden. Det var et utrolig hyggelig bekjentskap som jeg har fulgt med stor interesse siden. Jeg ble fanget i øyeblikket, bergtatt og dratt inn i deres verden. Det er jo ekstra morsomt at de er fra Nord-Troms (jada, er klar over at vokalist Kjetil kommer fra Andøya, men la oss ikke henge oss opp i detaljer). Som nordtromsing selv er det fantastisk artig at bandet nå er i ferd med å slå gjennom på ordentlig. Det er ikke så mange store eksportartikler som kommer fra Nord-Troms, liksom. Det siste året har jeg sett de mange ganger og la oss bare konstatere at de er et liveband. Med stor LIVE! Og her ligger mye av suksessen til bandet så langt. De har spilt, og spilt og spilt. Og spilt enda litt til. Det er mulig at de har en slags hemmelig formel som forhekser publikum, men det er ikke mulig å være upåvirket av en konsert. 

Sett bandet på en scene og de oser av spilleglede. Og sjarm. Og humør. Hver eneste gang! På lørdagskvelden fikk jeg være til stede på slippfesten av den nye plata. I et tomgodslager helt strippet for fasciliteter. Men for en fest det ble! Når det proklameres fra scenen at festen aldri skal ta slutt og i kveld skal det lages barn, så tror jeg på det. Når 1200 mennesker synger (eller rettere sagt, brøler av full hals) med gjengen, er vi alle nordtromsinger og stolte av det.

Videoen til "Can you hear det morning singing" er en gledesspreder av dimensjoner. Det skader jo heller ikke at den er filmet i omgivelser som er blant de vakreste i verden!