søndag 20. november 2011

Den beste julegaven!

I venninnegjengen vår har vi lenge droppet å gi hverandre julegaver. I stedet har vi pleid å gå ut på restaurant og hatt en helaften med god mat og drikke. Dermed slår vi opptil flere fluer i en smekk ved at vi slipper å kjøpe lett ubrukelige ting til hverandre samtidig med at vi får kvalitetstid til å fortsette å pleie vennskapet. I år har vi gjort en vri på det, ved at jentene kom hjem til meg og jeg fikk kokkelere litt med frie tøyler. Og om jeg skal si det selv, så er jeg rimelig fornøyd med resultatet.

Da dette i høyeste grad kvalifiserer som et julebord, ga dekoren seg selv. Noen vaser med blomster her og der som bestod av røde roser og silkefuru. Frem med sølvtøyet, litt glitter og stas og røde servietter så var bordet dekket.

Vinmenyen bestod av to sorter champagne, Veuve Clicquot som aperitif, og Perrier Jouet til forretten. Solane Santi ripasso og en desservin (Muscat de Frontignan). Og her kommer jeg med en innrømmelse. Jeg drikker alt for lite dessertvin. Denne flaska ble kjøpt på taxfree i Geneve i 1994 og det var på høy tid å få drukket den opp. Heldigvis hadde den klart seg aldeles utmerket i kjelleren.

Menyen var vel ikke akkurat tradisjonell julemat, selv om jeg hadde lurt inn noen pepperkaker. En seks retters meny, der fire av rettene er desserter. Startet med vårruller som noen som kjenner noen som kjenner lager. Vidunderlige, fantastiske vietnamesiske vårruller som går utmerket til et glass champagne. Hovedretten var kalvefilet. Saltet og pepret godt, brunt i panna og stekt i ovnen. Perfekt rosa og smakte helt fortreffelig. Hadde basert meg helt og holdent på polets anbefaling om en ripasso som passet meget godt til kjøttet. En sherrysaus, ovnstekte amadine poteter og en god grønnsaksblanding til. Himmel og hav, sier bare jeg. Kalvefilet koster skjorta, men nå skjønner jeg hvorfor, og det var verdt hver ei krone.

Jeg er ikke noe glad i ost, og har egentlig konvertert alle ostekalorier til sjokolade. Men jeg har forstått at andre er glad i ost. Og for å være grei, så la jeg inn en osterett, for da fikk jeg lurt inn noen pepperkaker også. Pepperkaker, blåmuggost, honning og valnøtter. Så enkelt og likevel lett å imponere med. Jeg prøvde. Jeg spiste en pepperkakemann med ost og full pakke. Heldigvis hadde jeg dessertvinen å svelge ned med. Min konklusjon er at Stilton kan folk få ha for seg selv. Neste rett var en pæresorbet. Herlig, kald, forfriskende. Brukte hermetiske pærer, men lagde min egen sukkerlake med sitronskall og stjerneanis. Moste de frosne pærene i blender og hadde på litt Cointreau. Herlig. Og for å toppe det hele, ble det kaffe med makroner og sjokoladekonfekt fra Pascal til. Jeg er litt grei og teller makroner og sjokolade som to retter. Fiks ferdig, enkelt og greit, en seks retters middag er slett ikke noen sak.

Det beste av alt er at uansett hva jeg får av julegaver under juletreet i år, så har jeg allerede fått min favorittjulegave. Kvalitetstid med gode venninner, lært å lage noen nye retter og fått prøvd ut ny vin. Rett og slett et kinderegg. Hva er din favorittjulegave?

mandag 14. november 2011

Det gikk jo bra jo - så rart!

Jeg har vært og jogget! Det kan jo virke som en hverdagslig aktivitet for mange, men ikke for meg. Jeg liker ikke å jogge. Det er nemlig tungt, slitsomt og så uendelig kjedelig. Jeg jogger bare av og til en skjelden gang på sommeren. Når det er fint vær. Og når jeg ikke har noen som helst annen mulighet for å få trent. Men å jogge på vinteren? Nix, kunne ikke falle meg inn. Det blir så komplisert. Ørten lag med klær, refleksvest, glatt føre og fandens oldemor! Men litt tilfeldig (tror jeg) har jeg blitt inkludert i ei gruppe på Facebook som heter Northern Runners. Der løper folk hele tiden. Opp og ned og langt og bort. Og til alle døgnets tider. Og når man har lest lenge nok på deres statusoppdateringer har det begynt å forme seg en idé om at kanskje det er mulig å ta seg en joggetur selv når det ikke er sommer?

Og nå har jeg prøvd. Jeg har jogget i november. Det er jo praktisk talt midt på vinteren. Etter uker med massevis av regn (jeg jogger ikke i regn heller) dro vi på hytta i helga. Altså ingen som helst mulighet for å få trent. Og når lørdagen bragte med seg vindstille, 6 grader og et flott dagslys, hadde jeg ikke flere unnskyldninger. Her skulle det jogges! 6 km. Ja, særlig... Sist gang jeg ga meg ut på en så lang joggetur må ha vært 15 år og 15 kg siden. Planen var å gå litt, jogge litt og i alle fall klare det på mindre enn 45 minutter. Så på med alle duppedingsene for å klare å motivere meg for en liten tur. RunKeeper for å ta tid, pulsklokka for å sjekke puls og kaloriforbruk, og musikk på øret! Mens Beyonce synger Single ladies tenker jeg at når Truls Svendsen kan danse så kan i alle fall jeg komme meg på joggetur.

Vegen er ytterst lite kupert. Altså ingen bakker å snakke om, muligens kvalifisert som noen humper. Jeg hadde likevel maxpuls på 198. Gyllen regel om at 220-maxpuls= alder! Jupp, jeg er bare 22 år... Dagen blir stadig bedre! Jeg klarte å perse i joggeløypa med god margin på under 38 minutter. Kanskje ikke så uventet når det er første gang jeg jogget her? Men jeg klarte også å perse mentalt, som faktisk er mye viktigere: Jeg har nemlig jogget 6 km uten å ta gåpause en eneste gang. Det gikk jo bra jo - så rart! Da var jeg egentlig ganske fornøyd med egen innsats.

Er jeg nå klar for regelmessige joggeturer gjennom hele vinteren? Neppe. Syns fremdeles det med bekledning, glatt føre og mørketid er noe herk. Men dette var en god opplevelse, så det er ikke helt umulig at jeg hiver på meg trikoten og prøver meg på en joggetur i løpet av vinteren.

torsdag 3. november 2011

Ei uke med sko - høst 2011

En vis blogger, Elisabeth, innerst i veien, sa en gang at man teller ikke tilbehør som sko, vesker eller skjerf. Hør, hør og det er absolutt en sannhet jeg har adoptert. I følge mannen min så trenger man maks tre par sko. Ja, særlig! Det stemmer selvfølgelig ikke. Enhver dame trenger noen titalls par med sko, uten at vi trenger å utbrodere eksakt antall i detaljer... Men det fikk meg til å lure litt på hvor mange sko bruker jeg egentlig på ei uke? Og dermed dukket det opp et lite prosjekt hvor jeg har dokumentert hvilke sko jeg bruker i en tilfeldig valgt uke.

Mandag:
På tur til og fra jobb brukte jeg mine favorittsko for denne høsten, nemlig Acne ankelstøvletter. En passende gave fra mannen min når vi feiret skobryllupsdag i sommer.  På jobb har jeg et par gamle lakksko med sånn "mafia broderings mønster". De er egentlig klar for utskifting, men jeg så i et blad at de plutselig er moderne så de skal få overleve noen måneder til før de må kastes. Ukas første treningsøkt på SATS krever selvfølgelig aerobic sko.


Tirsdag: Regnet høljer ned hele dagen, og fornuften sier at det er gummistøvler som er det mest passende skotøyet denne dagen. Imidlertid kan ikke fornuften seire hver dag, så det blir Acne skoene mine denne dagen også. Både inne og ute.




Onsdag: Det pissregner, og denne dagen må fornuften ta overhånd. På med gummistøvler, men jeg tar med søte snuppepumps fra Clarks til å ha på jobb. Ukas andre økt på SATS med Nike GetFit gjør at aerobicskoene også kommer på beina.




Torsdag: Endelig en dag med oppholdsvær! Skjørt på og Madam Mim-støvlettene til.


Fredag: Vill og gæren og gjør et forsøk på å piffe opp mitt ellers helsorte antrekk. Det blir røde ankelstøvletter (de går et stykke over anklene) på veg til og fra jobb, og røde pumps på jobb.
  
Lørdag: Det er høst og det regner små djevelunger. Gummistøvlene må til pers igjen. Mitt vanlige lørdagsrituale starter med trening på SATS, og aerobicskoene må på for tredje gang denne uken (Jippi, og flinke meg!). Først en time med corepuls, og så har man en haug med kalorier som må kompenseres i ei faderlig fart. Dermed må man ha lunch på cafe. Så noen ærender, før jeg drar hjem igjen og slutter meg til resten av familien.

Kvelden ble brukt i 60-års dag. Svigerbroren hadde rund dag og ble feiret i en flott familiebursdag. På med skjørt og sorte pumps.















Søndag: Var ute og gikk en flott tur. Regnet høljet ned og var selvfølgelig nødt til å ha på gummistøvler. På kvelden startet tippeligarunden og i sympati for laget i mitt hjerte, måtte TIL-lestene på! Kvalifiserer ikke akkurat som sko, men jeg syns likevel det er en passende avslutning på skodokumenteringsprosjektet mitt.

Dokumentasjonsprosjektet mitt har vist at jeg har denne uka har brukt 10 forskjellige par med sko, og et par lester. Har du telt hvor mange par sko du har?