torsdag 15. september 2011

Frukt og grønnsaker og sånn...

Etter utallige oppfordringer (i alle fall to) skal jeg i dag skrive om mine favoritter når det gjelder frukt og grønnsaker. Nemlig sjokolade og rødvin! Jeg er litt usikker på om sjokolade bør regnes som frukt eller grønnsak, men kakaobønnen er jo en bønne. Og andre bønner som brekkbønner, salatbønner og tomatbønner må jo definitivt kunne kategoriseres som grønnsaker så jeg tar en sjanse på at det er riktig. Rødvin er jo definitivt en frukt. Dermed er det bare å stålsette seg, brette opp ermene og smøre seg med skrekkblandet fryd
over oppgaven med å få i seg 5 om dagen.

Forskning viser jo at et moderat inntak av vin, og da spesielt rødvin, er gunstig for folkehelsen. Nå defineres nok et moderat inntak som mindre enn 5 om dagen, så her er det viktig å kompensere med sjokolade slik at man fyller opp kvota og fremdeles nyter godt av de helsebringende effektene.

Mange påstår at sjokoladen må bestå av minst 70% kakao for at den skal telle som grønnsak. Jeg skjønner jo at med så mye kakao så er det lite plass til smør og sukker, men ærlig talt: Det er jo det som gjør at sjokolade er godt!
Jeg elsker Walters mandler og er av den oppriktige mening at den burde kun være tilgjengelig på blå resept. Ei plate på 200 g inhaleres lett og på rekordtid. Så innerst inne må jeg må vel innrømme at det ikke er spesielt sunt, selv om mandler i seg selv består av masse gunstig fett som er bra for kroppen. Fordelen med den mørke sjokoladen er at en bitteliten bit tar knekken på søtsuget samtidig som jeg oppnår ytterligere to positive effekter.
1. Den gode følelsen av selvkontroll ved å spise en liten bit istedet for 200 g.
2. Ei kvote med grønnsaker gjør at jeg med god samvittighet kan (må faktisk) fylle på med mer grønnsaker eller ta meg et glass med frukt.

Klarer du å leve opp til 5 om dagen?

torsdag 8. september 2011

Høydeopphold og bloddoping...

Man leser stadig i Dagens Næringsliv at folk i finansbransjen er spesielt opptatt av trening, og gjerne den litt ekstreme varianten. Det er Birken på sykkel, på ski, og jeg lurer på om jeg ikke har lest at noen svømmer den også? Det er klart at når man jobber i bank, så er det ikke til å unngå at man blir inspirert av alle skriveriene. Og nå har også jeg kastet meg på et treningsopplegg som kan virke ekstremt, men har et klart mål.

Jeg har nettopp vært på et meget vellykket høydeopphold og er kommet tilbake helt naturlig bloddopet på ærlig vis. Jeg reiste sammen med 6 feminine fyrrige fjelljenter. Vi møttes da vi begynte å studere (la oss si for sånn ca 10 år siden...), og dette har vi gjort før. I alle fall en gang. Turen var tima og tilrettelagt i detalj på forhånd. Det betyr at vi hadde booket alle overnattinger og laget oss ei omtrentlig rute for hvor vi ville gå. Vi la igjen en liten koffert (ok, da. Ikke sååå liten) på hotellet i Barcelona, og så dro vil til fjells i Pyrineene. Men ellers hadde vi pakket slik at vi klarte å bære med oss resten i sekken.

Damene er vanlige damer, der noen er tynne, andre ikke fullt så tynne, noen trener mye, andre trener lite, noen går mye i fjellet, andre går lite i fjellet. Men alle er glad i mat, vin og skravling. Og når jeg tenker etter er vel egentlig det de viktigste egenskapene for at dette blir et bra opplegg.

Treningsleiren innebar tre dager med fjellturer og avslutning med powershopping i Barcelona. Samtidig passet vi på å holde matinntak og veskebalanse på et kontinuerlig anstendig nivå for vi har også lært at det er ingen vits i å gå tom underveis. Treningsopplegget var som følger:
Dag 1: Transportetappe. Fly, tog, buss, taxi. Greit å posjonere transporten underveis slik at vi rekker både tapas, cava, en fantastisk middag og masse god vin.
Dag 2: 5 timers gåing fra Mollo til Setcases. Startet på 1100 moh og var oppe på 1900 moh før vi gikk ned igjen til 1250 moh. Viktig å akklimatisere seg til høyden, og kompensere med høyt veskeinntak.
Dag 3: Langtur! Rennende nese, sår hals og feber gjorde at jeg snudde på 2200 moh og tuslet ned igjen. Men resten av gjengen imponerte stort og besteg Mt. Bastiment på 2883 moh! Uansett så oppnådde jeg en god høydeeffekt som skal berge meg gjennom kommende helg. Tindebestigningen ble behørlig feiret og det var så vidt vi ikke ofret en av deltakerne til den 21-årige servitøren som var meget interessert...
Dag 4: Nesten som en restitusjonsøkt. Bare 3-4 timers tur fra Setcases til Camprodon. Så vidt over 1600 moh, men vi var over den magiske grensen av det toppidrettsutøvere definerer som høydeopphold. Ankommer Barcelona på kvelden og vi koser oss med eksklusiv sjømattapas og god drikke.
Dag 5: Den mest hektiske treningsøkten! Oppe tidlig for å få med litt kultur (Sagrada Familia), men så er det shopping, av den seriøse sorten som kan ta knekken på noen og enhver uten et solid treningsgrunnlag. Mye gåing på hardt underlag! Strekk, bøy og tøy i prøverommene! Økende effekt av styrketrening ettersom handleposene øker i omfang. Og alt går på tid for vi må være ferdig til at vi skal møte de andre til neste måltid. Gode shoppere er toppidrettsutøvere like god som noen!
Dag 6: Endelig fikk vi benyttet oss av trimrommet på hotellet. Ei lita økt på tredemølla (i fjellsko) og lett styrketrening for å få ut evt. gangsperra av shoppingen fra dagen før. Mission completed! Bare å pelle seg på flyplassen og komme seg hjem. Og alle var enige om at det hadde vært en fin tur.

Formtoppen er prikket inn til helga. Blodomløpet er fullt av ekstra røde (eller er det ekstra mange det skal være?) blodlegemer. I morgen begynner den store festen. Festen med stor F som arrangeres hvert tredje år, og pågår to dager til ende. Men jeg er klar! Treningsopplegget er fulgt til minste detalj både når det gjelder jevnlig veskeinntak, og jeg skal ta knekken på enhver promille på rekordtid med bloddoping.