Høydeopphold og bloddoping...

Man leser stadig i Dagens Næringsliv at folk i finansbransjen er spesielt opptatt av trening, og gjerne den litt ekstreme varianten. Det er Birken på sykkel, på ski, og jeg lurer på om jeg ikke har lest at noen svømmer den også? Det er klart at når man jobber i bank, så er det ikke til å unngå at man blir inspirert av alle skriveriene. Og nå har også jeg kastet meg på et treningsopplegg som kan virke ekstremt, men har et klart mål.

Jeg har nettopp vært på et meget vellykket høydeopphold og er kommet tilbake helt naturlig bloddopet på ærlig vis. Jeg reiste sammen med 6 feminine fyrrige fjelljenter. Vi møttes da vi begynte å studere (la oss si for sånn ca 10 år siden...), og dette har vi gjort før. I alle fall en gang. Turen var tima og tilrettelagt i detalj på forhånd. Det betyr at vi hadde booket alle overnattinger og laget oss ei omtrentlig rute for hvor vi ville gå. Vi la igjen en liten koffert (ok, da. Ikke sååå liten) på hotellet i Barcelona, og så dro vil til fjells i Pyrineene. Men ellers hadde vi pakket slik at vi klarte å bære med oss resten i sekken.

Damene er vanlige damer, der noen er tynne, andre ikke fullt så tynne, noen trener mye, andre trener lite, noen går mye i fjellet, andre går lite i fjellet. Men alle er glad i mat, vin og skravling. Og når jeg tenker etter er vel egentlig det de viktigste egenskapene for at dette blir et bra opplegg.

Treningsleiren innebar tre dager med fjellturer og avslutning med powershopping i Barcelona. Samtidig passet vi på å holde matinntak og veskebalanse på et kontinuerlig anstendig nivå for vi har også lært at det er ingen vits i å gå tom underveis. Treningsopplegget var som følger:
Dag 1: Transportetappe. Fly, tog, buss, taxi. Greit å posjonere transporten underveis slik at vi rekker både tapas, cava, en fantastisk middag og masse god vin.
Dag 2: 5 timers gåing fra Mollo til Setcases. Startet på 1100 moh og var oppe på 1900 moh før vi gikk ned igjen til 1250 moh. Viktig å akklimatisere seg til høyden, og kompensere med høyt veskeinntak.
Dag 3: Langtur! Rennende nese, sår hals og feber gjorde at jeg snudde på 2200 moh og tuslet ned igjen. Men resten av gjengen imponerte stort og besteg Mt. Bastiment på 2883 moh! Uansett så oppnådde jeg en god høydeeffekt som skal berge meg gjennom kommende helg. Tindebestigningen ble behørlig feiret og det var så vidt vi ikke ofret en av deltakerne til den 21-årige servitøren som var meget interessert...
Dag 4: Nesten som en restitusjonsøkt. Bare 3-4 timers tur fra Setcases til Camprodon. Så vidt over 1600 moh, men vi var over den magiske grensen av det toppidrettsutøvere definerer som høydeopphold. Ankommer Barcelona på kvelden og vi koser oss med eksklusiv sjømattapas og god drikke.
Dag 5: Den mest hektiske treningsøkten! Oppe tidlig for å få med litt kultur (Sagrada Familia), men så er det shopping, av den seriøse sorten som kan ta knekken på noen og enhver uten et solid treningsgrunnlag. Mye gåing på hardt underlag! Strekk, bøy og tøy i prøverommene! Økende effekt av styrketrening ettersom handleposene øker i omfang. Og alt går på tid for vi må være ferdig til at vi skal møte de andre til neste måltid. Gode shoppere er toppidrettsutøvere like god som noen!
Dag 6: Endelig fikk vi benyttet oss av trimrommet på hotellet. Ei lita økt på tredemølla (i fjellsko) og lett styrketrening for å få ut evt. gangsperra av shoppingen fra dagen før. Mission completed! Bare å pelle seg på flyplassen og komme seg hjem. Og alle var enige om at det hadde vært en fin tur.

Formtoppen er prikket inn til helga. Blodomløpet er fullt av ekstra røde (eller er det ekstra mange det skal være?) blodlegemer. I morgen begynner den store festen. Festen med stor F som arrangeres hvert tredje år, og pågår to dager til ende. Men jeg er klar! Treningsopplegget er fulgt til minste detalj både når det gjelder jevnlig veskeinntak, og jeg skal ta knekken på enhver promille på rekordtid med bloddoping.