Anonymitetens pris

Jeg skjønner at folk er uskyldig til det motsatte er bevist. Jeg skjønner at det er viktig å beskytte identiteten til siktede under behandling av en sak. Men jeg skjønner ikke at jeg som mor skal holdes utenfor informasjon som muligens kan påvirke mitt barn.

Faksimile fra avisoppslag i Nordlys 17.01.14

Akkurat nå rulles det opp en sak i Tromsø der en ung mann er siktet for overgrep mot to små gutter i barneskolealder. Se oppslag bl.a. i Nordlys. Omfanget av saken er foreløpig usikkert, og i første omgang skal 9 gutter og deres familier avhøres i tilknytning til saken. Mannen er selvsagt anonymisert i mediaomtalen. Han har vært fotballtrener, og tilkallingsvikar på fire barneskoler i byen. Det gjør at han har hatt tilgang til, tilknytning og tett kontakt med veldig mange barn.

Men er det riktig å holde identiteten skjult for oss som kan være innblandet? Jeg fikk først sms fra skolen, om å sjekke mail for viktig informasjon. Når jeg leste mailen fikk jeg hakeslipp, klump i magen og hårene reiste seg på ryggen. Så sjekket jeg nettavisene og fikk akkurat samme informasjon der som vi hadde fått på mail. Hvem er denne unge mannen? Hvor mye har han vært vikar på mitt barns skole? Har han vært vikarlærer for min sønn? Har han hatt kontakt med min sønn? Og det er akkurat de samme spørsmålene de andre foreldrene også sitter med. Du kan jo gjette hva som var temaet blant foreldrene som satt og så på guttenes fotballtrening på ettermiddagen.

Så jeg beklager. Jeg beklager sterkt til alle unge menn som har vært vikar på skolen til min sønn. Jeg beklager at jeg kommer til å skule på deg, og være mistroisk til alle dine gode hensikter. Jeg beklager at jeg ikke stoler på deg for fem øre, og at jeg kategorisk kommer til å anse at du er en potensiell overgriper av barn helt til det motsatte er bevist. På vegne av alt det gode som finnes i unge ressurspersoner så beklager jeg at jeg ikke vil se den siden av dere. Jeg har barn i en veldig sårbar alder, og jeg vil gjøre det jeg kan for å beskytte dem. Så får det være at jeg lar det gå utover alle unge menn som er uskyldige, flotte, dyktige med barn og har bare gode intensjoner.

Seksuelle overgrep er en ren maktdemonstrasjon som jeg har ingenting til overs for. Jeg har også klekket ut en høvelig straff for de som har utført slike handlinger. Det er rett og slett å slippe de ut av et fly i høvelig høyde. Med fallskjerm knyttet fast i utstyret. Så får de et valg. Enten å utløse fallskjerm, slik at de kan overleve med ødelagt utstyr. Eller de kan beholde utstyret, men få en skikkelig hard landing. Og jada, jeg vet, jeg blir nok ikke justisminister.

Shock absorber og sånn

Ah, ett av mine absolutte mareritt!

I dag skal jeg skrive en hyllest til det som er aller viktigst når jeg skal trene. Faktisk er det så viktig at hvis det ikke er på plass, blir det ikke noe av treninga. Møt min nye venn, Shock Absorber.

De siste to årene har jeg blitt en løper. Eller det er kanskje å ta litt i, men jeg er i alle fall blitt en jogger. Det går ikke så fort. Det går heller ikke så langt. Men jeg er blitt en sånn som elsker å trene ute i all slags vær og som finner stor glede i å gjøre det sammen med andre. Og jeg hadde aldri trodd at jeg kom til å si høyt at jeg elsker motbakkeintervaller. I alle fall etterpå.

Alle sier at jogging er en så enkel sport å drive på med for det er liksom bare å ta på seg joggeskoene og komme seg ut døra. Liksom! Det må være en mann som har sagt det.  Joda, det er jo greit å komme seg ut når man har fått på joggeskoene. Men det er flere elementer som må være på plass. En ting er at bekledningen generelt må være tilpasset vær og føreforhold. Og uten pulsklokka med GPS vil jeg jo ikke få dokumentert treninga på Strava. Da vil jo faktisk treninga nesten være helt bortkastet. Men det er en ting som trumfer alt. Uten en god sports-BH blir det ikke noen trening. Så enkelt er det.

Jeg kjenner noen som bare løp innom Rema på tur til et løp da hun oppdaget at hun hadde glemt sports-BHen hjemme. Der kjøpte hun en sånn torturtopp fra Pierre Robert og var kokfornøyd. Det kunne jeg aldri ha gjort.  Jeg har nemlig prøvd en sånn en gang. Grøss og gru! Jeg fikk hodet greit gjennom. Og en og en halv arm. Men der ble jeg sittende fast og måtte ha hjelp til å komme ut av torturinstrumentet.

Nå skal det sies at jeg har noen fysiske forutsetninger som gjør at det ikke er så lett å finne en sports-BH som passer perfekt. Jeg er ikke akkurat en perfekt størrelse 75B. Det er adskillig mer tyngdekraft involvert, for å si det sånn. Og når man jogger blir det mye massefart av det. I hvert fall mye masse og litt fart. Absolutte krav er at den må sitte som støpt, og samtidig holde alt på plass. Vi snakker rett og slett panser. Jeg har vært i alle sportsbutikkene på min vei, og jeg har prøvd alle varianter. Sånne topper som skal klemmes på plass er de aller verste. Jeg blir sittende fast med armene rett opp. De har minimalt med passform, og unaboob er alt annet enn behagelig. Så vidt litt bedre er en variant med to åpninger i ryggen. Bortsett fra at jeg må ha hjelp til både åpning og lukking, så da utgikk den varianten. Til slutt ga jeg opp. Jeg gikk på nett. Søkte meg frem til varianter og tok en sjans. Jeg kunne jo alltids ha returnert elendigheten hvis det ikke passet.

Heldigvis var det et lykkelig valg. Jeg har endelig fått en sports-BH som passer og den er min aller viktigste følgesvenn på trening. Og navnet bærer den med rette: Shock absorber. Snakk om passende produktnavn…

PS: Jeg har bestilt produktet helt på eget inititiv og betalt for det.