Det gikk jo bra jo - så rart!

Jeg har vært og jogget! Det kan jo virke som en hverdagslig aktivitet for mange, men ikke for meg. Jeg liker ikke å jogge. Det er nemlig tungt, slitsomt og så uendelig kjedelig. Jeg jogger bare av og til en skjelden gang på sommeren. Når det er fint vær. Og når jeg ikke har noen som helst annen mulighet for å få trent. Men å jogge på vinteren? Nix, kunne ikke falle meg inn. Det blir så komplisert. Ørten lag med klær, refleksvest, glatt føre og fandens oldemor! Men litt tilfeldig (tror jeg) har jeg blitt inkludert i ei gruppe på Facebook som heter Northern Runners. Der løper folk hele tiden. Opp og ned og langt og bort. Og til alle døgnets tider. Og når man har lest lenge nok på deres statusoppdateringer har det begynt å forme seg en idé om at kanskje det er mulig å ta seg en joggetur selv når det ikke er sommer?

Og nå har jeg prøvd. Jeg har jogget i november. Det er jo praktisk talt midt på vinteren. Etter uker med massevis av regn (jeg jogger ikke i regn heller) dro vi på hytta i helga. Altså ingen som helst mulighet for å få trent. Og når lørdagen bragte med seg vindstille, 6 grader og et flott dagslys, hadde jeg ikke flere unnskyldninger. Her skulle det jogges! 6 km. Ja, særlig... Sist gang jeg ga meg ut på en så lang joggetur må ha vært 15 år og 15 kg siden. Planen var å gå litt, jogge litt og i alle fall klare det på mindre enn 45 minutter. Så på med alle duppedingsene for å klare å motivere meg for en liten tur. RunKeeper for å ta tid, pulsklokka for å sjekke puls og kaloriforbruk, og musikk på øret! Mens Beyonce synger Single ladies tenker jeg at når Truls Svendsen kan danse så kan i alle fall jeg komme meg på joggetur.

Vegen er ytterst lite kupert. Altså ingen bakker å snakke om, muligens kvalifisert som noen humper. Jeg hadde likevel maxpuls på 198. Gyllen regel om at 220-maxpuls= alder! Jupp, jeg er bare 22 år... Dagen blir stadig bedre! Jeg klarte å perse i joggeløypa med god margin på under 38 minutter. Kanskje ikke så uventet når det er første gang jeg jogget her? Men jeg klarte også å perse mentalt, som faktisk er mye viktigere: Jeg har nemlig jogget 6 km uten å ta gåpause en eneste gang. Det gikk jo bra jo - så rart! Da var jeg egentlig ganske fornøyd med egen innsats.

Er jeg nå klar for regelmessige joggeturer gjennom hele vinteren? Neppe. Syns fremdeles det med bekledning, glatt føre og mørketid er noe herk. Men dette var en god opplevelse, så det er ikke helt umulig at jeg hiver på meg trikoten og prøver meg på en joggetur i løpet av vinteren.