I venninnegjengen vår har vi lenge droppet å gi hverandre julegaver. I stedet har vi pleid å gå ut på restaurant og hatt en helaften med god mat og drikke. Dermed slår vi opptil flere fluer i en smekk ved at vi slipper å kjøpe lett ubrukelige ting til hverandre samtidig med at vi får kvalitetstid til å fortsette å pleie vennskapet. I år har vi gjort en vri på det, ved at jentene kom hjem til meg og jeg fikk kokkelere litt med frie tøyler. Og om jeg skal si det selv, så er jeg rimelig fornøyd med resultatet.
Da dette i høyeste grad kvalifiserer som et julebord, ga dekoren seg selv. Noen vaser med blomster her og der som bestod av røde roser og silkefuru. Frem med sølvtøyet, litt glitter og stas og røde servietter så var bordet dekket.Vinmenyen bestod av to sorter champagne, Veuve Clicquot som aperitif, og Perrier Jouet til forretten. Solane Santi ripasso og en desservin (Muscat de Frontignan). Og her kommer jeg med en innrømmelse. Jeg drikker alt for lite dessertvin. Denne flaska ble kjøpt på taxfree i Geneve i 1994 og det var på høy tid å få drukket den opp. Heldigvis hadde den klart seg aldeles utmerket i kjelleren.
Menyen var vel ikke akkurat tradisjonell julemat, selv om jeg hadde lurt inn noen pepperkaker. En seks retters meny, der fire av rettene er desserter. Startet med vårruller som noen som kjenner noen som kjenner lager. Vidunderlige, fantastiske vietnamesiske vårruller som går utmerket til et glass champagne. Hovedretten var kalvefilet. Saltet og pepret godt, brunt i panna og stekt i ovnen. Perfekt rosa og smakte helt fortreffelig. Hadde basert meg helt og holdent på polets anbefaling om en ripasso som passet meget godt til kjøttet. En sherrysaus, ovnstekte amadine poteter og en god grønnsaksblanding til. Himmel og hav, sier bare jeg. Kalvefilet koster skjorta, men nå skjønner jeg hvorfor, og det var verdt hver ei krone.
Jeg er ikke noe glad i ost, og har egentlig konvertert alle ostekalorier til sjokolade. Men jeg har forstått at andre er glad i ost. Og for å være grei, så la jeg inn en osterett, for da fikk jeg lurt inn noen pepperkaker også. Pepperkaker, blåmuggost, honning og valnøtter. Så enkelt og likevel lett å imponere med. Jeg prøvde. Jeg spiste en pepperkakemann med ost og full pakke. Heldigvis hadde jeg dessertvinen å svelge ned med. Min konklusjon er at Stilton kan folk få ha for seg selv. Neste rett var en pæresorbet. Herlig, kald, forfriskende. Brukte hermetiske pærer, men lagde min egen sukkerlake med sitronskall og stjerneanis. Moste de frosne pærene i blender og hadde på litt Cointreau. Herlig. Og for å toppe det hele, ble det kaffe med makroner og sjokoladekonfekt fra Pascal til. Jeg er litt grei og teller makroner og sjokolade som to retter. Fiks ferdig, enkelt og greit, en seks retters middag er slett ikke noen sak.
Det beste av alt er at uansett hva jeg får av julegaver under juletreet i år, så har jeg allerede fått min favorittjulegave. Kvalitetstid med gode venninner, lært å lage noen nye retter og fått prøvd ut ny vin. Rett og slett et kinderegg. Hva er din favorittjulegave?
