Pinterest -er det noen vits?

De siste dagene har jeg lekt meg med et nytt verktøy, nemlig Pinterest. Pinterest er et nytt verktøy i sosiale medier sfæren, hvor man i stor grad deler, uten å være avhengig av relasjoner til venner, bekjente eller andre. For mer informasjon om Pinterest, sjekk ut astridvu sitt gode blogginnlegg. Hun ser på Pinterest som en måte å sortere innhold på Internet. Som bruker lager man moodboards og grupperer bilder man liker. Pinterest er den hurtigst voksende menigheten for tiden og det sies at det allerede generer mer trafikk til linker enn facebook, twitter og linkedin - til sammen.

Det man deler er bilder, og jeg skjønner godt at dette kanskje så langt har appellert mest til damer. Det er veldig visuelt og lett å komme i gang. Her er det enkelt å drive vindusshopping og man kan lage sine egne ønskelister. Samtidig kan man like bilder, og legge på kommentarer. Og jeg ser helt klart verdien av å samle linker og bilder av alle de fineste veskene på ett sted! Eller alle de fineste skoene! Eller de fineste neglelakkene!

Jeg liker bladet Costume. Mest fordi jeg da slipper alle artiklene om de 14 beste bløtkakeoppskriftene, helt sanne historier fra virkeligheten, 37 sexpositurer som redder forholdet og åtte triks som sikrer veloppdragne barn, som du finner varianter av i de aller fleste andre ukeblader. På Pinterest trenger du ikke forholde deg til venner, du trenger ikke lese om alle som har vært på joggetur eller hva naboen har spist til middag. På Pinterest kan jeg ha fullt fokus på akkurat det jeg er interessert i. Og derfor liker jeg Pinterest!

Har du prøvd det enda?

Hjelp i nøden!

Åh, jeg er ikke bare lei. Nå er jeg syk også. Ok, da. Ikke dødssyk. Mer sånn blank-i-blikket og pjusk-i-pelsen syk. Guttene i familien lå helt nede for telling hele forrige uke med snørr og feber, masse feber! Jeg gikk inn i helga med bange anelser da jeg kjente at det kravlet i halsen og klødde i nesen og litt sånn feberfølelse i kroppen.

Lørdagen følte jeg meg ikke bra. Men på søndag var jeg mye bedre. Hadde følelse av at det gikk stadig bedre da jeg gikk på jobb i dag. Men klokka var ikke mer enn halv ti før jeg kapitulerte og måtte gå på apoteket og kjøpe nesedråper og kleenex. Føler meg pjusk-i-pelsen og kjenner at jeg er blank-i-blikket. Godt jeg har Nyquil. Amerikansk forkjølelsesdop som sikkert ikke er lovlig i Norge, men som funker hest og gjør at man sover som en stein så får i alle fall kroppen hvile om natta. Men jeg har ikke feber, og da er jeg pr. def. ikke syk. Og ikke skal jeg bli det heller! Men jeg kan love deg en ting: Bihulene mine gleder seg ikke til å fly til Oslo i morgen tidlig.

Åh, så lei...

Jeg er så lei! Bare sånn helt generelt lei. Det er selvfølgelig egentlig ikke lov å si det mens vi enda er midt i "Ingen grenser" rusen. I forhold til å humpe seg opp på toppen av et fjell uten hverken armer, bein, eller andre viktige funksjoner intakt så har jeg ikke et problem i verden som er verdt å nevne. Men jeg er likevel lei. Mulig en litt forsinket mørketidsdepresjon? Lei av været, lei av meg sjøl! Og hodet kverner med så mye og så fort at jeg henger rett og slett ikke helt med. Så for å prøve og oppmuntre meg selv (en slags selvmedisinering) har jeg den siste uka fokusert på tre ting.

1. Kjøp en ny neglelakk. Har spekulert på denne lenge, men den er jo hele tiden utsolgt i butikkene. Men endelig hadde de den da jeg løp gjennom Gardermoen. Chanels Rouge Noir er perfekt for alle som er mørk, moden og mystisk.
2. En frisørtime som har vært planlagt lenge burde jo absolutt virke positivt på humøret. Om ikke annet så har jeg i alle fall farget bort mine grå hår. Ingen extreme makeover da frisøren enda holder på at jeg skal ha langt hår, men noen dråper rødt i hårfargen gjør at jeg egentlig føler meg klar for våren.
3. Som en slags Tårnfrid-in-training er dette punktet helt politisk ukorrekt, men det å faktisk sette av litt ekstra tid til å kose med mine barn hjelper. Minstemann har verdens beste klemmer som han er veldig spandabel med. Hvem kan vel ikke bli i bedre humør av å få en skikkelig bollekinnklem? Og når 10-åringen proklamerer at hun er glad for mammakos, da må jeg jo gjøre noe rett innimellom?

Har tiltakene hjulpet? Nja, sånn passe. Legg på noen treningstimer, kusineskravling, god mat og rødvin i helga så ser jeg en lysning. Men jeg er enda lei. Flere tips til å komme meg ut av tilstanden tas imot med takk!

Opera og sånn

La det være sagt med en gang. Jeg er ikke noen operafantast, har ingen ambisjoner om å være seriøs musikkanmelder og kan vel egentlig ikke så mye mer om musikk enn at jeg klarer å spille Lisa gikk til skolen på blokkfløyte. Men etter to dager og to fantastiske forestillinger med Marinsky operaen bobler jeg litt over.

Fantastiske Nordlysfestivalen i Tromsø har fått Marinsky operaen fra St. Petersburg på besøk. I går var jeg på operaen Il Viaggio a Reims. En passelig ukjent opera av Rossini, uten noen kjente hitlåter. Men opera er opera. Overdådige kostymer, sjalusi, kjærlighet, og drama. Masse drama! Og passion, passion, passion. Og en sprell levende hest! Aldri har vel Kulturhuset i Tromsø vært så lite, og det er neppe noen som har fått oppleve Marinsky så intimt. Scenen var bygd langt ut i salen for å få plass til alle aktørene. Noen ganger føltes det som det var flere folk på scenen enn det var i salen.  Men selv en utrent amatør klarer å sette pris på prestasjoner i verdensklasse. Og anmeldelser med terningkast 6 var fullt fortjent!

Kveldens kulturelle opplevelse var operagalla i Ishavskatedralen. Fullt symfoniorkester og noen av solistene fra Marinsky. Og for en opplevelse! Fra første taktslag var jeg fanget inn i denne vidunderlige boblen av fantastisk musikk og vidunderlig sang. Orkesteret var presist, perlende og pur fløyel! Nattens dronning skremte livet av meg samtidig som hele kroppen dirret av gåsehud. For en dame, for en stemme og for en utstråling! Det ble det absolutte høydepunktet i en forestilling som aldri dalte hverken i kvalitet, intensitet eller passion. Legg på en kjekk dirigent og terningkastet er klart: Full MarinskyYatzy ganget med pi!

En time i kø for å få billetter var absolutt vel verdt investeringen. Når jeg i tillegg fikk servert scones og kaffe stiller jeg meg i kø for Marinsky når som helst. Og en gang skal jeg oppleve de på hjemmebane i St. Petersburg også. Merk mine ord!

Naken hud og reklame...

Bilde: Reebok

Debatten raser i media etter at Tone Damli har dratt opp, eller var det ned, glidelåsen og viser litt hud i en musikkvideo. Da dukker jo selvsagt Marianne Aulie også opp sånn at hun kan få rotert sine nakenbilder noen runder til. Og reklamebildene til Triana får heftig rotasjon på nettavisene. Der hun poserer uten en tråd. Eller regnes kanskje skolisser som tråd?

Triana, ja... Har en kollega som blir drømmende i blikket og begynner å sikle bare med tanken på dama. For all del, jeg skjønner jo at dama er fin. Men hver gang jeg ser henne klarer jeg bare å tenke på den vidunderlige parodien som er glitrende utført av Else Koss Furuseth i Torsdagskveld fra Nydalen. Min personlige mening er jo at dama har mer med seg på yttersiden enn hun får vist i det offentlige rom. Men jeg syns Reebok bildet er kjempefint og liker det godt. Gutter flest har helt sikkert ikke fått med seg at det er reklame for Reebok sko. Men helt seriøst? Hadde jeg sett slik ut hadde ikke jeg heller giddet å ha på klær. Ever!