Luke 15 Julegavepakking

Jeg elsker pakker. Jeg setter pris på en pen presang og syns det er ekstra hyggelig når noen har gjort seg skikkelig flid med innpakkingen. Den barnslige delen av meg (som utgjør en ganske stor del av meg når jeg tenker etter) digger dagene før jul når det blir stadig flere pakker som kommer i hus. Det å lese på merkelapper, lukte litt, kjenne litt, riste litt, beundre innpakking og spekulere litt på hva som kan være inni. Jeg har alltid fått beskjed om at sånt skal vi ikke gjøre. Men hvorfor?

Jeg syns det skal være lov til å glede seg til å få pakke opp for å finne ut hva som er inni. For er det ikke derfor vi gir gaver? Et forsøk på å glede noen fordi vi setter pris på dem. Og når vi først skal ta oss bryet med å finne en passende presang, og pakke den inn, så er det jo hyggelig at noen faktisk setter pris på det og gleder seg til å pakke opp. Hvis ikke innpakkingen er en del av det å skape forventning, og derav også oppmuntre til forsiktig klemming og risting, så kunne vi jo bare latt være å pakke inn presangene. Det ville vært mye mer miljøvennlig og vi ville i alle fall ha spart verden for masse unødvendig emballasje, innpakkingspapir og pyntebånd.

Så opp å stå, barn i alle aldre! Jeg gleder meg til julekvelden, og tenk på hvor mange vi kjenner som faktisk setter pris på oss. De setter faktisk så stor pris på oss at de vil gi en gave. Om den gaven er et hyggelig julekort, gavekort på et hjemmebakt brød, eller noe svindyrt som er kjøpt i en fasjonabel butikk, er jeg mindre opptatt av. Det er tross alt tanken som teller! Og jeg skal kose meg med å beundre, klemme og spekulere på alle pakkene som kommer i hus.