Anonymitetens pris

Jeg skjønner at folk er uskyldig til det motsatte er bevist. Jeg skjønner at det er viktig å beskytte identiteten til siktede under behandling av en sak. Men jeg skjønner ikke at jeg som mor skal holdes utenfor informasjon som muligens kan påvirke mitt barn.

Faksimile fra avisoppslag i Nordlys 17.01.14

Akkurat nå rulles det opp en sak i Tromsø der en ung mann er siktet for overgrep mot to små gutter i barneskolealder. Se oppslag bl.a. i Nordlys. Omfanget av saken er foreløpig usikkert, og i første omgang skal 9 gutter og deres familier avhøres i tilknytning til saken. Mannen er selvsagt anonymisert i mediaomtalen. Han har vært fotballtrener, og tilkallingsvikar på fire barneskoler i byen. Det gjør at han har hatt tilgang til, tilknytning og tett kontakt med veldig mange barn.

Men er det riktig å holde identiteten skjult for oss som kan være innblandet? Jeg fikk først sms fra skolen, om å sjekke mail for viktig informasjon. Når jeg leste mailen fikk jeg hakeslipp, klump i magen og hårene reiste seg på ryggen. Så sjekket jeg nettavisene og fikk akkurat samme informasjon der som vi hadde fått på mail. Hvem er denne unge mannen? Hvor mye har han vært vikar på mitt barns skole? Har han vært vikarlærer for min sønn? Har han hatt kontakt med min sønn? Og det er akkurat de samme spørsmålene de andre foreldrene også sitter med. Du kan jo gjette hva som var temaet blant foreldrene som satt og så på guttenes fotballtrening på ettermiddagen.

Så jeg beklager. Jeg beklager sterkt til alle unge menn som har vært vikar på skolen til min sønn. Jeg beklager at jeg kommer til å skule på deg, og være mistroisk til alle dine gode hensikter. Jeg beklager at jeg ikke stoler på deg for fem øre, og at jeg kategorisk kommer til å anse at du er en potensiell overgriper av barn helt til det motsatte er bevist. På vegne av alt det gode som finnes i unge ressurspersoner så beklager jeg at jeg ikke vil se den siden av dere. Jeg har barn i en veldig sårbar alder, og jeg vil gjøre det jeg kan for å beskytte dem. Så får det være at jeg lar det gå utover alle unge menn som er uskyldige, flotte, dyktige med barn og har bare gode intensjoner.

Seksuelle overgrep er en ren maktdemonstrasjon som jeg har ingenting til overs for. Jeg har også klekket ut en høvelig straff for de som har utført slike handlinger. Det er rett og slett å slippe de ut av et fly i høvelig høyde. Med fallskjerm knyttet fast i utstyret. Så får de et valg. Enten å utløse fallskjerm, slik at de kan overleve med ødelagt utstyr. Eller de kan beholde utstyret, men få en skikkelig hard landing. Og jada, jeg vet, jeg blir nok ikke justisminister.