En god dag for fotball

Dette innlegget stod på trykk i Uhørt-spalten i iTromsø lørdag 23. mai 2015. Selveste Odd Klaudiussen har illustrert saken med en glitrende tegning. 

Illustrasjon: Odd Klaudiussen

Livet er morsommere for oss som liker fotball. I alle fall hvis man med morsomt mener at man får levd gjennom hele spekteret av følelser. Det handler om engasjement, entusiasme og lidenskap. På godt og vondt.

Jeg er fotballmamma, har en fortid som lynving på Nikkeby Ball og Beksøm, og er generelt glad i fotball. Jeg elsker entusiasmen og lidenskapen rundt spillet. De mest underholdende kampene er når min sønn spiller. Da står mor og hoier på sidelinja, sprekkferdig av stolthet over gode prestasjoner, og tilsvarende taus når det butter i mot. Men uansett full av entusiasme og minner min sønn på at det viktigste er at det er morsomt med fotball.

«Keeperen redder! Bjarte Flem redder! Liggende på streken! Bjarte Flem redder!» Dette er øyeblikket i 1985 da jeg tapte hjertet til TIL. Kvalifiseringskamp mot Moss på Melløs om å rykke opp til øverste divisjon i fotball. Tre minutter før slutt får Moss straffe. Som Bjarte Flem redder! TIL vant 0-1 og jeg hørte kampen på radio med pappa. Og siden da har jeg heiet på TIL.

Man trenger ikke ha flust med tatoveringer, drikke masse øl og være glad i å slåss for å like fotball. Det er fullt mulig å like champagne og høyhælte sko, bruke mascara og være akkurat like glad i fotball. Jeg er stolt over sesongkortet mitt på Alfheim, og syns det er kult at vi drar på kamp i dunjakke, skinnhue og Fjellduken!

Det har definitivt vært både oppturer og nedturer. Jeg var på Ullevål når TIL ble cupmester med å slå Lillestrøm 4-1. For en opptur. Jeg var også på Ullevål når Hødd ble cupmester. For en nedtur. Men mitt beste TIL-minne er kampen mellom TIL og Brann på Alfheim. TIL vinner 4-0. Sigurd Rushfeldt scorer mål nr. 166, 167 og 168, og blir med det mestscorende spiller i Eliteserien gjennom tidene. Kong Sigurd ble kronet på en magisk fotballkveld. Jeg får enda frysninger på ryggen. Det var rett og slett episk.

Årets sesong ser definitivt ut til å bli av den smertefulle sorten. Starten har vært preget av sure poengtap og vi ligger dårlig an på tabellen. Kanskje noen nye regler kunne hjulpet på? Kan vi blåse av kampen etter 70 minutter, i alle fall når TIL leder? Kan man kanskje bruke to keepere? Legg til den ultimate regelendringen om at linjedommere som feilaktig vinker for offside får strømstøt. Uansett må man som supporter ha en naiv optimistisk holdning og være overbevist om at i neste kamp, da blir det tre poeng. Helt sikkert.

Pave Johannes Paul II skal ha sagt at blant verdens mest uviktige ting, er fotball viktigst. De siste ukene har vi fått en real demonstrasjon og oppvisning med fotballen som utgangspunkt. For selvsagt kan fotball også brukes til noe viktig. Fotball er en lek, et spill. Der hver enkelt spiller blir sterkere som et lag. Der gleden ved å lykkes er større en frykten for å mislykkes. Der man viser hverandre respekt og forholder seg til reglene.

Det spilles fotball over hele verden. Også i Nigeria. Med de samme reglene. Det oppleves brutalt og hjerterått når man hører historien til Chuks. Hvordan han ble hentet av politiet en dag for å sendes tilbake til Nigeria på meget kort varsel. For deretter å bli sendt tilbake til Tromsø etter to dager, etter en stor mobilisering av det nordnorske fotballmiljøet. I slike tilfeller får myndighetene gjøre seg ferdig med saksbehandlingen før de fatter et endelig vedtak. Også Chuks fortjener å bli behandlet som folk, og med respekt. Heldigvis har han mange venner og det er rørende å se alle spillerne som markerer sin støtte med spiller nummer 14 Chuks på ryggen. 

Det er en god dag for fotball, dere.