Smykket fra bestemor

Konfirmasjonen til vår eldste datter er akkurat unnagjort. Det ble en dag preget av høytid, feststemning, glede, stolthet og noen tårer. Både konfirmant og foreldre var strålende fornøyde med dagen. Men det som gjorde størst inntrykk var en helt spesiell presang. Det enkle smykket med diamant. Smykket fra bestemor.

Det er snart 10 år siden bestemor døde. Hun var den siste av besteforeldrene som var igjen. Siden da har våre barn vokst til uten besteforeldre. Det er noe eget med forholdet mellom besteforeldre og barnebarn. Det er godt og trygt med voksenpersoner i livet sitt som man kan ha andre typer samtaler med, gjøre ting sammen med, som er forskjellig fra den relasjonen man har med foreldre. Dette savnet merkes spesielt godt når man ser vennene sine og deres besteforeldre, og den gjensidige gleden de har av hverandre.

Noen måneder før bestemor døde ga hun en gave til hvert av sine barnebarn. Alle guttene fikk en sum penger på konto, mens hun kjøpte forskjellige smykker til hver av jentene. Min datter var bare 4 år da. Men jeg fikk et smykke og et kort fra bestemor som jeg skulle ta vare på til hun ble 15 år. Det er ganske nøyaktig 10 år siden. Jeg har passet godt på smykket siden da, og ikke en gang vist det til noen andre.

Når min datter nå ble konfirmert, syns jeg det var en perfekt anledning for endelig å gi smykket til den rettmessige eier. Kortet fra bestemor, datert 22. april 2006, var det eneste kortet som ble lest opp under middagen til konfirmanten. Det gjorde stort inntrykk på hele forsamlingen av familie og venner. Det er spesielt når man får et kort som er skrevet for 10 år siden fra noen som ikke er blant oss mer. Det ble en veldig unik gave, og et veldig hyggelig minne som ble satt stor pris på av alle. Bestemor fikk faktisk være med på å sette sitt preg på familiefesten. Det tror jeg hun ville likt, og det ble satt pris på. Ikke minst av  konfirmanten selv.