Konfirmasjonen
til vår eldste datter er akkurat unnagjort. Det ble en dag preget av høytid, feststemning, glede, stolthet og noen tårer. Både konfirmant og foreldre var
strålende fornøyde med dagen. Men det som gjorde størst inntrykk var en helt spesiell presang. Det enkle smykket med diamant. Smykket fra bestemor.
Det er
snart 10 år siden bestemor døde. Hun var den siste av besteforeldrene som var
igjen. Siden da har våre barn vokst til uten besteforeldre. Det er noe eget med
forholdet mellom besteforeldre og barnebarn. Det er godt og trygt med
voksenpersoner i livet sitt som man kan ha andre typer samtaler med, gjøre ting
sammen med, som er forskjellig fra den relasjonen man har med foreldre. Dette
savnet merkes spesielt godt når man ser vennene sine og deres besteforeldre, og
den gjensidige gleden de har av hverandre.
Noen
måneder før bestemor døde ga hun en gave til hvert av sine barnebarn. Alle
guttene fikk en sum penger på konto, mens hun kjøpte forskjellige smykker til hver av jentene. Min
datter var bare 4 år da. Men jeg fikk et smykke og et kort fra bestemor som jeg
skulle ta vare på til hun ble 15 år. Det er ganske nøyaktig 10 år siden. Jeg har
passet godt på smykket siden da, og ikke en gang vist det til noen andre.
Når min datter nå ble konfirmert, syns jeg det
var en perfekt anledning for endelig å gi smykket til den rettmessige eier. Kortet fra
bestemor, datert 22. april 2006, var det eneste kortet som ble lest opp under middagen til
konfirmanten. Det gjorde stort inntrykk på hele forsamlingen av familie og
venner. Det er spesielt når man får et kort som er skrevet for 10 år siden fra noen som ikke er blant oss mer. Det ble en veldig unik gave, og et veldig hyggelig minne som ble
satt stor pris på av alle. Bestemor fikk faktisk være med på å sette sitt preg på familiefesten. Det tror jeg hun ville likt, og det ble satt pris på. Ikke minst av konfirmanten selv.

Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar