Jeg husker starten.
Det var kjærlighet ved første blikk, og etter en prøverunde var jeg helt
sikker. Du skulle bli min nye venn. Vi var så fine sammen. Spradet rundt uten
en eneste bekymring i hele verden. Jeg smilte hver gang jeg så deg, og jeg gikk rankere i ryggen enn til vanlig og jeg var så stolt. Og vi var skjønt enige om at vi kledde
hverandre perfekt.
Men det er rart som ting
kan endre seg i løpet av noen år. Jeg har blitt eldre. Jeg har kanskje blitt mer opptatt av det som
er praktisk og trygt. Det jeg syns var fint for flere år siden er ikke det samme jeg liker i dag. Vi har vokst fra hverandre. Du har utviklet noen særdeles lite flatterende
trekk. Rett og slett blitt en gammel, rammeskeiv jævel fylt med pur ondskap.
Jeg føler meg ikke lenger trygg sammen med deg. Jeg har følelsen av at du helst
vil spenne bein på meg. Og hvis jeg faller så hører jeg din ondskapsfulle
latter i mitt indre. Du vil meg ikke lenger vel. Sånn skal det ikke være. Sånn
vil jeg ikke ha det.
Det er på tide å ta
affære. Etter en liten pause ga jeg deg en siste sjanse i dag. Da kom alle de
dårlige følelsene tilbake. Sålen er såpeglatt, jeg fryser, og jeg får
vondt i beina. Jeg er redd for lårhalsen min. Jeg går som en nyfødt kalv med hjertet i halsen. Jeg går med blikket stivt festet på bakken i tilfelle jeg kan tråkke feil. Og nå er jeg helt sikker.
Du skal ut av livet mitt! Jobben er gjort og det skal være en sann glede
å få kastet de gamle støvlettene i søpla. Det er på tide å finne noe som passer
meg bedre.
Fordi jeg fortjener det!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar