"Korpsmamma slo svensker til blods med trommestikker"

Dagens utsikt fra bakerste rad i korpset.

I år har jeg hatt verdens beste dugnadsøkt med korpset på 17. mai. Jeg fikk valget mellom å stå på hodet i en sukkerspinnmaskin midt i sentrum eller å følge korpset. Jeg var ikke helt sikker på hva det innebar å følge korpset, men sukkerspinnmaskinen har jeg prøvd flere ganger. Og jeg innrømmer at det rykker i hele kroppen hver gang jeg hører trommer og korps så en dag med korpset hørtes i grunn morsomt ut. Og det selv om det snart er 30 år siden jeg selv spilte i korps.

Dermed var valget enkelt! Jeg skulle gå med korpset. Tenkte at jeg skulle gå bakerst og plukke opp deler som måtte ramle av, og eventuelt ta meg av musikanter som besvimte underveis. Heldigvis har alle musikantene og drillerne holdt seg på beina. Selv om det var hektisk, varmt og et tempo som kan ta pusten fra noen og enhver.

Det er neimen ikke bare lett å være korpsmedlem på 17. mai. Vi startet med tog i et boligfelt med oppmøte 0830. Kjapp frokost før busstransport til start av skoletoget. Rett ut av skoletoget i bussen og spilling på et aldershjem. Så ny busstransport til skolen. Marsjering i skolegården, mens korpsmammaen feller en liten tåre. Kjapp lunch med pølse før det er ny busstransport for å ta i mot Hurtigruta. Sa jeg forresten at jeg rakk å kjøpe lodd og vinne en enorm fruktkurv? Marsjering og spilling sammen med reisende og besetning fra Hurtigruta opp til oppstillingspunktet for borgertoget. Her valgte jeg å tre av og da var klokka blitt 16. Men korpset gikk altså i borgertoget før de kunne ta fri.

Men for en dag det har vært! Et helt vidunderlig vær, masse glade folk og jeg fikk lov til å marsjere på bakerste rad med korpset. Med ekstra sett trommestikker har jeg spilt lufttrommer, viftet med flagget og ropt masse hurra. Eneste antydning vi hadde til  dramatikk var da to fulle svensker syns det var morsomt å leke drillpiker. Da forvandlet korpsmammaen seg umiddelbart til bodyguardmamma og fikk resolutt geleidet de to partysvenskene ut på sidelinjen. Men hadde de protestert så mye som en tøddel så skal du ikke se bort fra at trommestikkene hadde blitt brukt som slagvåpen. Men det tar seg vel ikke helt ut med avisoverskrifter som ”Korpsmamma slo svensker til blods med trommestikker” så jeg er glad det ordnet seg før det utartet seg.

Fordi jeg fortjener det!

Så nå sitter jeg her med slitne bein, og tanker fra en fantastisk dag. Borgtun musikkorps er en fryd å høre på, og har de fineste drilljentene i verden. Det har vært ei lang dugnadsøkt, men jeg har fått en opplevelse for livet. Når jeg kom hjem hadde jeg ei noteklipe, et noteark og 6 hvite alpeluer av ull i veska mi. Avslutter med beina høyt og et glass champagne og syns egentlig at det er helt på sin plass. Fordi jeg fortjener det. 

Gratulerer med dagen!