torsdag 16. august 2012

Arm candy


Vi kunne nylig feire 16-års bryllupsdag. Det er definert som et selvsagt veskebryllup (les mer om det her). Med en planlagt tur til Italia i vente stod selvfølgelig veske på handlelista. Ikke bare nødvendig, men selvsagt fullt fortjent 16 år etter at man stod der som en ung og rødmende brud. Og hvis du tror en dame kan få for mange vesker så foreslår jeg at du bare klapper igjen og går deg en tur nå… Straks og med en gang!

Da bursdagen min nærmet seg med stormskritt og jeg både kunne se og føle panikken til mannen min da han spurte hva jeg ønsket meg, så jeg mitt snitt til å slå to fluer i en smekk. Jeg ønsket meg selvsagt bidrag for å kunne oppgradere den veska jeg hadde planlagt å kjøpe når vi først skulle reise til Italia. Jeg mener, Italia er jo rett og slett en våt drøm for alle damer som liker vesker. Mange av de viktigste motehusene kommer fra Italia og de er kjent for sin uovertrufne skinnkvalitet. Nerdemannen aksepterte med lettelse at han nå hadde kontroll på årets bursdagsgave, trodde han…

Dette var en genistrek, om jeg skal si det selv. Bursdagen ble helt tilfeldig feiret i Firenze. I tillegg til å være en fantastisk vidunderlig vakker og hyggelig by har de også sin gate der alle de dyre designbutikkene er. Via Tornabuoni er min venn! Salvatore Ferragamo, Celine og Prada på rekke og rad. Den ene butikken større og finere enn den andre.

Prada, ja! Har du sett på maken? Salg! På den! Veska som er perfekt til jobb! Sa jeg at den var på salg! Og med tax refund så er prisen overkommelig for en kombinert bryllups- og bursdagsgave. Sa jeg at den luktet godt også? Fordi jeg fortjener det!

How do you prefer to pay for it, madam? I prefer him paying J

3 kommentarer:

  1. I prefer him paying.... Ha ha ha

    SvarSlett
  2. Hihi, godt sagt. Alle kjøp skulle være utført på denne måten. Med en mann som drar kortet!

    Grattis med vel overstått bursdag og bryllupsdag! Gave vel fortjent! :-)

    SvarSlett
    Svar
    1. I utgangspunktet høres det jo ut som en fenomenal ordning, men så kom jeg på at vi er jo gift og har rimelig felles økonomi. Dermed ble det liksom ikke helt det samme. Men veska er mi sin!

      Slett