Etter et raid i klesskapet i barndomshjemmet kom jeg over et
skikkelig snasent antrekk. Not! Ikke bare er det fra tidlig på nittitallet, men
det kommer med en historie. Dette var utrolig nok antrekket jeg valgte på mitt
første jobbintervju. Legg til ei rød tykk strømpebukse og noen trasige sorte sko. Og hvis du mener at dette umulig kunne gå bra, så har du
helt rett! Men om ikke annet så ble dette en episode jeg lærte mye av.
Jeg var helt nyutdannet, og hadde ingen anelse om hva som
egentlig skjer på et jobbintervju. Dette var så langt tilbake at man ikke bare
kunne google seg til informasjon heller. Jeeezees, jeg innser at jeg stammer
fra huleboertiden- minst. Men siden jeg ikke visste hva jeg kunne forvente meg
på intervjuet, så hadde jeg heller ikke forberedt meg. Og selv om antrekket
mitt ikke ga meg noen plusspoeng i starten, så var det min egen manglende
forberedelse og totale bortkommenhet som gjorde at jeg ikke var i nærheten av å
få den jobben.
Dette var 1993. Arbeidsledigheten i Norge var på omtrent 10
prosent. Det betyr at det var mange dyktige mennesker som kjempet om de samme
jobbene. Jeg kan bare beklage at jeg kastet bort en time av tiden til han som
intervjuet meg. Men trøsten er at jeg fikk en lærepenge som jeg har tatt med
meg hele vegen i mitt profesjonelle liv.
Jeg har siden da vært i mange intervjusituasjoner, på begge
sider av bordet. Når man blir intervjuet er det viktig å stille forberedt. Man
må vite hvorfor man vil ha denne jobben, hvorfor arbeidsgiveren er interessant
og hva man kan tilføre. Som intervjuer er jeg mest opptatt av å få et mest
mulig korrekt bilde av personen. Stemmer inntrykket fra søknad og CV med det
personen viser på intervjuet? Kan kandidaten utføre oppgavene, passe inn sammen
med resten av teamet og tilføre det lille ekstra?
Hva bør så kandidaten ha på seg? Antrekket spiller faktisk
ingen rolle, så lenge det er alminnelig pent. Men du ønsker kanskje at fokus holdes
på din personlighet og det du sier, og ikke bare på antrekket? Da kan det være
greit å holde seg til nøytrale farger, enkle snitt og ikke gå helt bananas med
tilbehør.
Har du noen gang gjort en skikkelig bommert med antrekk?
Oh, yesss... Kom inn på intervju meget gravid og med ei svær fleecejakke full av kattehår... Aner ikke helt hvordan det gikk til, men forstår godt at jeg ikke fikk jobben i hvert fall!
SvarSlettDet vil si... Skjønner graviditeten, men ikke kattehårene :-D
SvarSlettHahaha, det var enda godt at du skjønte hvordan det gikk til!
SlettHva? Fikk du ikke jobben? Enda du stilte i det snasne antrekket der? Jeg er rystet. Og skuffet over den norske lederstanden! Ja ja, deres tap!
SvarSlett;-)
Antrekket er en ting, men jeg tror det var minst et par andre ting som gjorde at jeg aldri var i nærheten av den jobben. Ja, ja, aldri så galt at det ikke var galt for noe. Mye lærdom i en rød shorts...
Slett