Livet er morsommere for oss som liker fotball!

Kusiner på kamp!

Kollegaer gjør seg klar til kamp!

Man trenger ikke ha flust med tatoveringer, drikke masse øl og være glad i å slåss for å like fotball. Det fullt mulig å like champagne og høyhælte sko, bruke mascara og være akkurat like glad i fotball. Jeg er stolt over sesongkortet mitt på Alfheim, jeg syns det er kult å at vi drar på kamp i dunjakke, skinnhue og Fjellduken! Og det er så utrolig artig når det går bra, og ikke fullt så artig når det ikke går bra. Vi jubler, lager merkelige strupelyder og klager litt på dommeren. Gutan våres, gutan våres!

Akkurat nå er jeg i Oslo. Cupfinalen i fotball (beklager, jeg mener herrefotball) er bare noen timer unna. Hovedstaden (i alle fall rundt Karl Johan) er farget i masse rødt og litt blått. Spenningen er allerede til å ta og føle på, og jeg kjenner at sommerfuglene er på plass. Legg på en genial cupfinalelåt fra Violet Road som virkelig egner seg til stadionsynging og stemninga er i taket allerede lenge før vi har begynt. Det e lov å knalle te! Det e lov å blø!

Sist gang jeg var på en cupfinale var i 1986. Da var TIL midt i mellom kvalifiseringskamper for å unngå å rykke ned. Lillestrøm var store favoritter og ble knust 4-1. Og siden da er 4-1 blitt et eget begrep! Kem e gutan våres? Kem e kvit og rød?

I år blir altså en lang sesongen kronet med cupfinale. Det har aldri vært tvil om den skulle oppleves live. Sånn er det bare med den saken! Og selv om stafett er stafett, cup er cup, kampen skal spilles først og alt det der. Måtte det beste laget vinne – over Hødd! I mitt hodet er det faktisk ingen plan B. 

Vi skal bli legenda, det e høgd i stein.

Og her er selvfølgelig cupfinalelåta til Violet Road: