 |
| Snart i mål, etter 19 km... Foto: Thomas K. Føre |
Jeg er lei. Jeg er pisse sur, og kan ikke
få på meg joggeskoene fort nok. Det var så sinnsykt artig med halvmaraton i september, og jeg har bare lyst til å jogge mere. Men siden da har jeg bare
vært på en liten joggetur. En eneste bitteliten en!
Kroppen er antakelig litt for tung til å
hamre rundt på asfalt i nesten to og en halv time. I alle fall så protesterte bakfoten kraftig etterpå. Og så har det bare gått slag i slag med
kroppslig forfall. Jeg klarte altså å tråkke over sånn omtrent på flat mark,
mens jeg var på gåtur! Det er snart en måned siden. Men blåflekkene har
etterhvert flyttet seg fra ankelen og utover. De er nå observert på tærne så
jeg satser på at blåflekkene straks er helt ute av foten. Jeg klarer nå å gå på
flatmark, men sliter enda med rotasjoner og ujevne underlag.
Og når hunden skiter, så skiter den i en
haug! Legg til tre runder med oppkast på tre uker og jeg bør nå minst være
motstandsdyktig mot alt fra Ebola til svartedauden. De siste månedene har ikke
kroppen hatt overskudd eller vært kapabel til å tenke på trening. Og nerdemannen lurer på hvorfor jeg er så sur... Men snart,
meget snart skal jeg ut!
Jeg kommer ikke bare til å være med i
ypperste baktropp. Jeg må begynne helt på nytt. Men jeg gleder meg så sinnsykt!
Jeg skal starte forsiktig med hyppige gåpauser, og veldig rolige joggeturer.
Men jeg ser så vannvittig frem til intervaller, motbakker og turer som blir
gradvis lenger. Og jeg skal igjen få være sammen med alle de supre folkene i Northern Runners! Og jeg skal smile hele veien! Første mål på vegen er Mørketidsløpet i januar. Bli med da!
Nå som elendighetens slør letter er jeg
klar til å tenke fremover og sette meg nye mål. På pur trass har jeg meldt meg
på halvmaraton Oslo Maraton i september 2013. Jupp der sa jeg det høyt! Og ikke
nok med det. Da skal jeg være 5 kg lettere og satser på at det gjør
at jeg ikke får sånne plagsomme etterdønninger. Noen som vil være med?
Argh, er så irriterende når kroppen motarbeider viljen! Full forståelse for at du er litt krank i humøret også. Men du, nå har du jo rette innstillinga. Og halvmaraton liksom? Du er tøff! Tror mila holder i massevis for meg på Oslo Maraton!
SvarSlettBare vent du. I september neste år så bytter du distanse og jogger rundt sammen med meg! Det blir så sinnsykt artig å ha fullført! Og nå har du jo et helt år å la det kverne rundt i hodet på...
SlettOg vi gleder oss til å se deg i baktroppen så lenge det varer. Med den innstilling og det pågangsmot du har så går det nok fort framover. Men hør nå litt på oss som har år med erfaring på joggefronten, legg merke til begrepet joggefronten, vi skal lytte til kroppen og holde et fornuftig nivå. Sakte men sikkert bygger du opp både kondisjon og styrke og da da er det nok ikke mye som stopper deg. Det er fint å ha noen opplevelsesmål med løpstrening, 1/2-maraton, helmaraton......og så champagnen etterpå....Du har mye å glede deg til....
SvarSlettHar ikke behov for at det skal gå så fort. Syns at det å fullføre ei mil på timen er akkurat passelig fort. Helmaraton har jeg tenkt å styre unna, men det var så sinnsykt gøy med halvmaraton og løps(og gå)opplegget mitt som funket så tilsynelatende godt.
SlettMen heldigvis har vi champagne både før og etter, og jeg skal passe på å aldri gjøre champagne til premie for løping. Champagnen kan nytes uansett!
Denne kommentaren har blitt fjernet av forfatteren.
SvarSlett