Et veddemål - og Dom Perignon!

Jeg har akkurat gitt fra meg ei flaske med champagne, og intet mindre enn mister Dom Perignon! Det var etter et veddemål jeg tapte, eh faktisk, så vant jeg for dette var et omvendt veddemål. Jeg har drukket denne karen to ganger før og jeg kan si nøyaktig når, hvor og hvorfor! Den har gitt meg to vidunderlige opplevelser og jeg skjønner godt at den står på øverste hylle på polet. Når flasken kommer i en eske som krever to hender til å trykke på knapper og en tredje til å løfte lokket i en synkronisert operasjon bidrar det bare til å heve forventningene. Etter min mening er det å drikke Dom Perignon en av mange ting man må gjøre før man dør! Så godt er det faktisk. Men tilbake til veddemålet, om skikkelig hårete mål.

Da jeg begynte hos min nåværende arbeidsgiver fikk jeg ikke bare en ny jobb. Jeg fikk også en god kollega. Det vil si, jeg fikk mange gode kolleger. Men noen ganger når man treffer et nytt menneske kjenner man fort at kjemien er på plass og jeg bare vet at dette er et menneske jeg kommer til å ta vare på resten av livet. Etter kort tid satte vi oss to hårete mål. Eller rettere sagt, ett litt hårete mål, og et stort hårete mål så fullt av hår at det må minst være søskenbarnet til han Dyret som spiller trommer i Muppet Show, og så fullt av hår at det kan gå rett inn i hvilket som helst puddelrockband fra 80-tallet. Veddemålet er ganske enkelt egentlig. Førstemann, eller i vårt tilfelle første dame, til å nå det litt hårete målet måtte gi den andre en flaske Dom Perignon. Førstemann til å møte det store hårete dyret må ta med den andre til New York.

Så etter 5 år har jeg nådd første milepæl, og måtte ut med ei dyr flaske med bobler. Men hvis jeg oppfører meg bra får jeg muligens være med å drikke den opp. Og da er jo dette en vinn-vinn situasjon som garantert kommer til å gi en ny vidunderlig opplevelse. Og hvem vet, kanskje jeg om noen år kan pakke kofferten for å bli med til New York?

Har du satt deg hårete mål, og er du flink til å feire de store milepælene?