Fredag 22. juli skjedde det utenkelige! Det er ikke mulig å være uberørt av en slik hendelse, og hver og en av oss finner trøst på forskjellige måter. For min del kommer sangen "Mitt lille land" for alltid til å gi gode assosiasjoner i en håpløs situasjon. Sangen er skrevet av Ole Paus, men når Maria Solheim sang den på minnemarkeringen ved Oslo Rådhus foran 200.000 mennesker hadde jeg gåsehud og tårene trillet. Og hvor befant jeg meg da? Joda, jeg var i mitt eget lille land, på Nikkeby. På stedet jeg er vokst opp og som er det fineste og tryggeste stedet i verden. Så lenge jeg kan nyte utsikten til Kågtinden, kan jeg også slappe helt av. Så her er noen bilder fra mitt lille land...
Heilt sant, ikke en plass i verden det er bedre å være å spesielt når landet vårt plutselig blei forandra og oppleve den ondskapen som ramma oss alle 22/7, tryggheten,folkan og omsorgen den lille plassen har <3
SvarSlettVeronika