La meg bare få sagt først at jeg syns det er fantastisk at vi kan feire vår nasjonaldag. Jeg syns det er flott at ungene kan dra på leirskole (selv om akkurat det endrer seg et par ganger i året litt avhengig av om kommunen har penger og/eller prioriterer det i budsjettet). Jeg digger korps, og trommer spesielt, i 17. mai togene. Jeg setter enormt pris på familiesammenkomster. Og skjønner at 17. mai er barnas dag.Jeg husker selvfølgelig gleden over 17. mai som barn. Da fikk vi for første gang bruke joggeskoene som var ny for året (helt uavhengig av været). Vi fikk spise så mye is vi klarte, og rekorden min er enda 8 stk gullpinner. Pølse og brus. Og selv på ei lita øy i Nord-Troms hadde vi fått stablet et korps på beina. Det var stort sett like mange musikanter som tilskuere, men det gjorde ingenting. Det var selvfølgelig en utfordring det året jeg skulle spille stortromme. Jeg var vel såvidt høyere enn stortromma, men når vi stod i ro utenfor skolen og spilte nasjonalsangen husker jeg at jeg fikk en krakk til å støtte tromma på. Jeg tror heller ingen kan beskylde meg for å ha spesielt stødig og god rytmikk.
I voksen alder har jeg skjønt at hele feiringen av nasjonaldagen er en orgie i dugnadsjobbing. For egen del toppet det seg helt i fjor. Som tobarnsmor til en førsteklassing og en fjerdeklassing, der man er både klassekontakt, korpsmor og mor i den klassen som er ansvarlig for hele 17. mai arrangementet på skolen (der inntektene går til leirskole om noen år) og skal ha storfamilien til lapskaus! Da ble det litt for mye for selv en helt alminnelig Tårnfrid. Vårt 17. mai program så omtrent slik ut:
16. mai ble lapskausen laget med stor hjelp fra svigersøster. Kaker skulle bakes, drilluniformen måtte klargjøres, og bunaden legges frem. Flagg strykes, huset shines, og det gjøres klar til innrykk av et 20-talls personer til bespisning. I tillegg kan man heller ikke gå glipp av 16. mai kampen på Alfheim.
17. mai starter kl. 0700 med at Nerdemannen får tre timers dugnad for å blåse opp gassballonger som korpset skal selge i byen. Drillpiken klargjøres og sendes av gårde med en nabo kl 0815. Som klassekontakt for 1. klassingene er vi så heldig å få gå i barnetoget sammen med vår håpefulle. Men det krever at vi er på plass 0930 for oppstilling og mottak av de spente 6-7-åringene. Kl 1015 har jeg vaktskifte med Nerdemannen. Han går i toget, mens jeg går i marsjfart til skolen for å ta min kafedugnad i to timer. Etterpå er det bare å finne ungene, hale de ut av sukkerspinnkø mens de venter på sukkerspinn nr. 4, har mistet gassballongen og drillpiken nå er ganske så sliten i beina, sånn at vi rekker hjem før gjestene kommer. Familiesamling med lapskaus på 17. mai er en tradisjon som har eksistert siden tidenes morgen og det er ikke aktuelt å endre på den. Legg til noen liter eggedosis og litt cognac så er familielykken komplett. Noen kommer før, noen skal se russetoget, noen kommer etter. Kl. 1600 starter borgertoget og det er dagens høydepunkt for meg. Litt mer lapskaus, og opprydding til slutt.
Men å da kunne kle av seg finstasen, og legge beina på bordet. Åh, himmelsk, og heldigvis er det ett år igjen til neste gang...
hahaha....må no flire når eg les ditt innlegg, trur vi e mange småbarnsforeldre som har hatt det slik. No e no vi så "heldig" å bo på en liten plass, så stresset blir ikke riktig så ille. Min mann sa etter første 17mai i Arnøyhamn med liten gutt...aldrig mere Skjervøy å køståing. Så hær har vi vært sia...å bosatte oss og hær:)
SvarSlettNo e mine blitt så stor at dem ordne seg sjøl til 17mai...eller bynner feiringa kvelden før...så da er d ikke sikkert d blir noe oppstilling i tåg..hehe.
Barnetallet har sunket litt hær ute, å da det ikke lengre er så mange klasser å velge mellom som skal stille opp til arrangemang...Ja da stiller vi opp som har større unger. Sånn er det blitt...men koselig likavel:)
Fordelen med små steder, er i alle fall at det stort sett bare er ett arrangement som alle deltar på...
SlettVi hadde søren meg større korps på Nikkeby enn dem har på Vikåsen skole( i Trondheim) med over 500 elever!! Det har jeg sørget for å fortelle til alle jeg møter i disse "korpstider".
SvarSlettEliSiv
Ja, tenk! Og vi var vel 10-12 elever på skolen på Nikkeby da korpset ble etablert....
SlettÅ hei hvor det går. Dette var hektisk. I år slipper vi ganske så billig unna. Skal selge lodd på skolen i tre kvarter pluss at jeg har sagt meg villig til å gå sammen med åtteåringens klasse i toget bare for å passe på at ingen forsvinner på de 400 meterne de skal gå....Besteforeldre kommer innom, men her serveres ingenting. De får greie seg med kaker på skolen. Og så har vi invitert oss selv til noen venner etter at arrangementet på skolen er slutt i firetida. Veeeeldig greit. Spesielt siden jeg er på reise og ikke hjemme før onsdag kveld. Den største utfordringen nå er å lete fram en hvit strømpebukse til barnet, uten hull. Hva jeg selv skal ha på meg er ikke klart. Akkurat nå er jeg glad for at jeg ikke har bunad, selv om jeg egentlig ønsker meg det. Ha en fin syttende mai og hurra for alle musikanter og korps-foreldre som gjør feiringa vår mulig.
SvarSlettHeldigvis hakket bedre i år. Men jeg er også på reise og kommer hjem i morgen ettermiddag. Men tenker at to timer med en sukkerspinnmaskin i sentrum er utfordring nok. Og da er det like greit at jeg ikke får bunaden på meg...
SvarSlettHåpet du får en roligere 17.mai i år. Vi feiret på Nikkeby i år.
SvarSlettØnsker hele Nikkeby ei fantastisk 17. mai feiring. Vi får det litt bedre i år, men jeg skal bokstavelig talt forfølge korpset fra kl 0830 til 1730. Regner med det er opptil flere par slitne bein i morgen kveld...
SvarSlett