søndag 11. november 2012

Når jeg blir stor...


I uka som gikk hadde jeg jubileum på jobb. Jeg har nemlig jobbet i bedriften i 7 år. Det er ikke mange av oss som i dag ser for oss en yrkeskarriere som resulterer i gullklokke etter 25 år. Nå skal det sies at jeg ikke går gjennom noen 7-års krise og heller ikke har planer om å bytte arbeidsgiver. Men noen gang lurer jeg likevel litt på hva jeg skal bli når jeg blir stor…

Når jeg var 10 år skulle jeg bli fisker, så klart. Det sa jeg til en journalist i Nordlys som hadde forvillet seg i land fra ferga, og det endte selvfølgelig som et stort avisoppslag med bilde og greier. Som 10-åring var jeg ubesudlet og naiv og skulle selvsagt aldri flytte fra øya mi. Men heldigvis kom jeg på bedre tanker etterhvert. Jeg føler meg likevel ikke sikker på at jeg kommer til å jobbe på samme sted helt til jeg blir pensjonist. Så noen ganger tillater jeg meg å kjenne etter om det kan finnes en gründer der inne i magen min et sted…

Det finnes så utrolig mange dyktige folk der ute. Og spesielt innenfor sosiale medier er det noen skikkelig rause sjeler som tar seg tid til å svare på spørsmål, de lytter nysgjerrig, de deler og de motiverer. Ei slik dame er Astrid Valen-Utvik. Et gammelt jungelord er at når Astrid taler, så lytter man… Som når hun i intervju med Dine Penger sier at man skal gjøre det man liker best, og resten kan man sette bort til andre. Og at det er mulig å tjene penger fra første dag med en god plan.

Og av og til, hender det at jeg tenker på å lage min egen arbeidsplass. Jeg har foreløpig satt opp tre krav:
  1. Jeg skal tjene godt med penger.
  2. Det skal være artig!
  3. Jeg skal ha MacBook Air.

Når det gjelder selve forretningsideen og akkurat hva jeg skal tjene penger på, så er det på dette området planen er kommet litt kort. Det er omtrent på dette tidspunktet i planleggingen at gründerspiren i magen plutselig forsvinner. Og mens jeg venter på at den skal komme tilbake, spekulerer jeg litt på hva jeg er så god på at det kan generere en egen arbeidsplass…

Vet du hva du skal bli når du blir stor?

4 kommentarer:

  1. Så stas å bli nevnt i en slik bloggpost! Glad om jeg kan inspirere til at flere snuser på gründerlivet, for det er jaggu givende! Det er slitsomt til tider, naturligvis - hva er vel ikke det?, og det kan være utfordrende, vanskelig og litt vel spennende også. Men hjelpe meg så fantastisk givende det er!

    Jeg drodler gjerne med deg om du begynner å nærme deg en plan for hva du skal selge som gjør deg styrtrik også, bare hyl ut du! :)

    Lykke til enn så lenge, og gratulerer med 7-årsjubileet!

    SvarSlett
    Svar
    1. Så bra å ha støttespillere man kan drodle med. Og så beviser du igjen at du er en av de som lytter, støtter, deler og motiverer!
      Er ikke i nærheten av å være i en slik prosess enda, men det er lov til å drømme. Og så lenge man drømmer, eller ikke tjener penger på det så er det bare en hobby.
      Ja, og når jeg tenker på det så lurer jeg ikke på om 7-års jubileum kvalifiserer til en premiering? Fordi jeg fortjener det, liksom...

      Slett
  2. Det lurer jeg på enda. Det neste blir vel pensjonist.
    Mormor

    SvarSlett
    Svar
    1. Viktig å holde på med spennende aktiviteter selv om man er pensjonist. Hva med å komme oftere til Tromsø? :-)

      Slett