Da jeg skummet gjennom terminlista til Tromsøkarusellen i
vår var det ett løp jeg krysset av med en gang som jeg helt sikkert ikke skulle
delta på, nemlig Håkøya halvmaraton. Halvmaraton, liksom. Vet du hvor langt det
egentlig er? 21.095,5 meter! Særlig at jeg noensinne kom til å vurdere å løpe
så langt!
Men for tre uker siden, ble et frø sådd i hodet mitt. Det er
jo faktisk mulig å gå litt innimellom! Den tanken hadde ikke streifet meg i det
hele tatt. I et klart øyeblikk innså jeg nemlig min egen begrensing og skjønte
at å løpe halvmaraton i ett, uten pause, ikke ville la seg gjøre. Etter å ha
tenkt tanken høyt og gjort litt research utarbeidet jeg en plan. Og satte meg
mål:
- Fullføre!
- Helst innenfor 3 timer.
 |
| Snart i mål! Foto: Thomas Føre |
Planen var å bruke de tre første km til oppvarming. Deretter
skulle resten av distansen gjøres som ei eneste uendelig lang
intervalltrening med 1 km jogging og 1 min gåpause. Det fungerte faktisk over
all forventning. Jeg klarte å holde et overraskende høyt tempo på joggedelen og
fikk brukt gåpausen til å twitre litt fra løpet, samtidig som kroppen aldri
rakk å bli skikkelig stiv. Dette kan absolutt anbefales som en god plan hvis du
har som mål å fullføre et løp du er litt usikker på om du har kapasitet til.
Jeg har jo tenkt at hvis jeg ikke følte meg klar så kunne
jeg jo bare la være å stille til start. Men det var før i går. Da hadde
landsdelsavisa Nordlys et stort oppslag om Northern Runners. Og der kom min uttalelse
om at jeg skulle delta på halvmaraton på trykk. Altså, ingen veg utenom. Heldigvis var det flere fra Northern Runners som brukte løpet til å debutere på distansen. Stemningen var upåklagelig under løpet, og vi var passelig euforisk lykkelige over å ha fullført en halvmaraton. Det gikk jo bra jo! Med innlagt tissepause like før mål! Knuste mitt naivoptimistiske skjema på 2:40 med 16
minutter. Og konstaterer at jeg har fullført halvmaraton! På 2:23:17!
 |
| Glade debutanter i mål. Foto: Stian Saur |
Når jeg kan fullføre halvmaraton med aggressiv BMI og et
smil, er det håp for absolutt alle.
Jeg er en inspirator og ei løperdronning!
Du er så råååå så rå! Dødsrå dødsrå! Hilsen Hilde - May Liss' blodfan!
SvarSlettJeg er jammen heldig som har egen blodfan! Hadde ikke gått uten masse heiing og support. Og egen fysioterapeut i støtteapparatet er jo en nødvendighet. Takk!
SlettSier som Hilde: du er bare rå, May Liss! Halvmaraton altså! Det tar jeg bare ikke i på altså! I går var det nok i massevis å være i heiagjengen. :-)
SvarSlettKanskje til neste år, Liv-Inger? Men for all del, det å være heiagjeng er ingen liten oppgave! Og vi som løper (og går litt) setter umåtelig stor pris på den heiingen! Men planen om å gå litt for hver km, og begynne med det tidlig i løpet fungerte aldeles utmerket.
SlettJavisst er du en løperdronning. Du våget - og du gjennomførte. Tiden er underordnet, vi har alle ulike forutsetninger og er på ulike utviklingstrinn som løpere. Det hadde vært fint om maaaange flere norske ikke-løpere fikk øynene opp for at det er morsomt å utfordre seg selv i løp, og at løp betyr løp+gå. Det er litt norsk dette med å være fokusert på "løpstiden som prestasjon" i stedet for det å "fullføre som prestasjon". I USA spør man om du har fullført, i Norge spør man gjerne om tiden. Svenskene er også litt amerikanske i denne sammenhengen. Jeg håper vi kommer etter.... Jeg har selv jaget tider i haugevis av år, det var jo bare det som "betydde noe", men på mine gamle dager har jeg blitt klokere :-)
SvarSlettHei, jeg sliter veldig med å lese hvitt på svart, så litt skumlesing. Fant bloggen din på Mammadamens kommentarrull, og måtte se hvem som hadde lyst på den chanelveska = veskevenn, hehe. Får Tromsølengsel av å se dette, jeg bodde der i 7 år og drømmer om det ennå....
SvarSlettSå hyggelig at du titter innom, Ellen! Jeg er fullstendig klar over at hvit tekst på svart bakgrunn nok ikke er innenfor retningslinjene til universell utforming, men fant ut at noen friheter kan jeg ta meg som blogger. Mulig jeg gjør noen endringer på utseendet etter hvert, men jeg er jo ikke mørk og mystisk for ingenting ;-)
SlettOg Chanelvesken? Sammen med Hermes Birkin vesken er det ren perfeksjon, men akkurat like uoppnåelig. Men det koster jo ingenting å drømme...