Jeg er, som tidligere beskrevet, helt ubrukelig med bortoverski på beina. Heldigvis finnes det et alternativ som gjør at jeg fremdeles kan være en del av den norske folkesjela uten at jeg må forholde meg til blåswix eller klister. Det finnes nemlig nedoverski også.
Jeg har i mange år holdt meg til telemarkkjøring, men når ungene suste fra meg i bakken for noen år siden var det på tide å gjøre noe. Så da ble det innkjøp av full pakke med nye slalomski. Det var noe annet enn mine mørkerøde Atomic nedoverplanker fra 1987. Og på mer enn 20 år har det skjedd en del på alpinutstyrsfronten. Skiskoene har fuskepels! Skiene har carving og greier, og svinger rett og slett av seg selv. I fine farger og mønster, med eget navn. K2 Sweet Luv. Hvor sweet er ikke det? Og nå må man ha sikkerhetsutstyr også. I form av hjelm. Selvfølgelig ikke fordi jeg kjører dårlig, men det finnes så utrolig mange andre gærninger i løypa! Det kryr av små fartsdjevler som ikke har noen hemninger, og det er kanskje ikke bremsing de er mest opptatt av? Ikke det at en hjelm sikrer meg mot skader, men hodet er i alle fall beskyttet til en viss grad.Men på nedoverski i flotte bakker, da har jeg mye skiglede. Selv om jeg har begrenset med teknikk, og jeg er litt lessen på for mye fart og kanskje kjører mer med skrensesvinger enn carvingsvinger. Men who cares? Da er det godt å konstatere at jeg har en kropp som er skapt for fart. Massefart! Selv om ungene lett kjører fra meg igjen, koser jeg meg i skibakken uansett.
