Innovasjon og Silicon Valley

Jeg må bare innrømme det. Jeg liker å lære nye ting. Jeg liker å sette sammen ny kunnskap med den ballasten jeg har. Og jeg liker skolebenken. Derfor tar jeg dette året et kurs på BI som heter ”Nyskaping og kommersialisering”. Studiet er basert på fem samlinger, og jeg er nylig hjemkommet fra den fjerde samlingen som var lagt til San Francisco.

Det var noen veldig intense dager på University of California Berkeley, og bedriftsbesøk i Silicon Valley og San Francisco. Det gjør noe med meg å gå rundt på campus på Berkeley, samtidig som jeg skimter Golden Gate i tåka. Jeg blir litt andektig når jeg går rundt på Google sitt GooglePlex. Og jeg er full av beundring når vi får møte Peter Schwartz, Chief Futurist hos Salesforce. Jeg er full av inntrykk, inspirasjon og utrolig spent på den fremtiden som kommer.

Og hva er de opptatt av innenfor temaet innovasjon i Silicon Valley? De er definitivt opptatt av ny teknologi og hvordan det vil påvirke både bedrifter og samfunnet generelt. En studie fra Oxford University sier at vi kan forvente et stort skift i arbeidslivet, der nesten 50% av dagens jobber vil forsvinne på grunn av teknologi i de neste 20 årene. Jeg regner absolutt med at jeg fremdeles er en del av arbeidsstyrken om 20 år og jeg er utrolig spent på hvordan vi som samfunn kommer til å takle denne omstillingen. Og hvor lang tid vil det ta før vi har tatt innover oss en slik endring? Og hvordan kommer egentlig arbeidslivet til å se ut om 20 år?

Denne store endringen i arbeidslivet fremover vil også få betydning for de enkelte bedriftene. Hvis man ikke endrer forretningsmodellene, vil man ikke lykkes med å ta i bruk ny teknologi. Det nye mantraet nå er: ”I don´t want to be Ubered”. Som selvsagt henviser til at Uber har laget en helautomatisk taxisentral samtidig som de har gjort store endringer på forretningsmodellen, til glede for passasjerer og til stor fortvilelse for tradisjonell drosjenæring.

Alle de vi har møtt og snakket med har vært tydelig på at innovasjon er viktig for å lykkes fremover. Samtidig er det også enighet om at innovasjon kommer i mange former og kan organiseres på mange måter. Men en ting er vesentlig. Toppledelsen må være interessert i at man skal lykkes med innovasjon. Toppledere må investere tid, og de må gjøre noen valg basert på den tilgjengelige informasjon. Disse valgene får konsekvenser frem i tid, og det er fullt mulig å gjøre dårlige valg. Men i mange tilfeller er det bedre å ta en beslutning, som må endres senere, enn ikke å ta en beslutning. ”Business as usual” er ikke nødvendigvis den beste løsningen. Selv om man må gjøre om på en beslutning så har man vist evne til å gjøre endringer, og når alt kommer til alt, så er det nettopp det som er utgangspunktet for å lykkes med innovasjon på sikt.

Videre er de opptatt av hvordan teknologi kan gjøre verden til et bedre sted. Tilgang på kunnskap er det viktigste verktøyet for å bekjempe global fattigdom. Den største frykten fremover er at noen lykkes med å begrense denne tilgangen. Vi fikk høre om tiltak i India der alle skal få sin egen smartphone, og planen om å gi tilgang til Internet til alle. Mark Zuckerberg og Facebook har samme visjon for hele verden, og de har tenkt å klare dette helt uten hjelp fra de tradisjonelle telecom-operatørene. Og som Jim Spohrer fra IBM sa: Det beste vi kan gjøre er å inspirere neste generasjon til å lage en bedre verden.

Den som tror man er ferdig utdannet,
er ikke utdannet, men ferdig. 

Jenter og teknologi

Dette innlegget stod på trykk i Uhørt-spalten i iTromsø lørdag 21. februar 2015. Selveste Odd Klaudiussen har illustrert saken.

Illustrasjon: Odd Klaudiussen

Hvorfor er det så mange jenter som velger bort realfag og matematikk når de skal velge fag på videregående skole? Hvorfor er kvinneandelen så lav på universiteter og høyskoler når det kommer til teknologiske fag? Rekruttering av jenter til teknologifag er et tema som ligger mitt hjerte nært. Jeg er opptatt av denne problemstillingen fordi jeg oppriktig tror at verden blir et bedre sted med flere damer som er med på å utvikle og finne løsninger. Når morgendagen formes er det ikke mulig å komme utenom teknologi.

Jeg fikk nylig muligheten til å leve opp til et av mine nyttårsforsetter. Jeg skal nemlig bli flinkere til å si ja til ting som er viktig, selv om det er utenfor komfortsonen min. Og da jeg ble spurt om å stille som konferansier til Jenter og Teknologi, var mitt umiddelbare svar: ”Konferansier har jeg aldri vært før, det går sikkert kjempebra”. Jenter og Teknologi er et nasjonalt arrangement for å inspirere og motivere jenter som går siste året på ungdomsskolen, og de som går på videregående skole. I Tromsø var det mer enn 150 unge damer som var påmeldt.

Jenter og teknologi altså. I følge Wikipedia er definisjonen av jente: ”Jente er et menneskebarn av hunnkjønn, i motsetning til en gutt. De biologiske forskjellene mellom jenter og gutter har medvirket til en kulturell og sosial forskjellsbehandling av kjønnene. Ofte har jenter i ulik grad fått sine liv begrenset ved barnefødsler og familie, og blitt behandlet annerledes eller dårligere, i den forstand at deres muligheter er mer begrenset, enn gutter.”

Forskjellene er nok større i et globalt perspektiv der vi vet at flere jenter enn gutter ikke får skolegang. Noe som ble aktualisert gjennom fjorårets tildeling av Nobels fredspris til Kailash Satyarthi og Malala Yousafzai. Men i Norge har vi en annen forskjell som er veldig spennede. Jenter får bedre karakterer enn gutter, og jentene får gjennomsnittlig en halv karakter høyere i standpunkt i faget matematikk for realfag. Vi er heldig som bor i Norge, der likestillingen er kommet så langt at det å være jente ikke kan sees på som et hinder.

Men hva er teknologi da? I følge Wikipedia: ”Teknologi er praktisk utførelse, anvendelse av, og kunnskapen om teknikker, systemer eller metoder i den hensikt å løse et problem eller utføre en særskilt funksjon. Ordet teknologi kommer fra gresk, i betydning av kunst, dyktighet, håndlag, ferdighet.” Det er så vakkert! Ved å jobbe med teknologi er vi problemløsere. Med kunstnerisk dyktighet. Jeg blir nesten rørt av sånt.

Mitt fag er informatikk. I historisk perspektiv er informatikk et veldig ungt fag. Bare for å ta et eksempel; vinter-OL på Lillehammer i 1994 var det første idrettsarrangementet som presenterte resultater på nett i sanntid. I dag er det vanskelig å se for seg en hverdag uten Internett. Hvordan klarte vi egentlig å finne svar på noe som helst før Google? Det er helt sikkert at informatikk kommer til å være en vesentlig faktor i utviklingen fremover, nesten uansett fag.

De viktigste personlige egenskapene for å forme fremtiden er nysgjerrighet og mot. Nysgjerrig nok til å stille de gode spørsmålene, og ha mot nok til å tørre akkurat det. Da gjelder det for flere av oss å tørre å si ja til det som er utenfor komfortsonen. Det kan være ubehagelig, det kan være vanskelig, og det kan hende man feiler. Men det er utenfor komfortsonen man er ekstra skjerpet, man stiller de gode spørsmålene, og seieren smaker ekstra godt når man gjør det bra. Utviklingen fremover trenger kvinner. Fordi kvinner kan bidra med nye perspektiver, se andre sammenhenger og stille andre typer spørsmål. Å være en del av utviklingen fremover. Det blir faktisk ikke bedre enn det, jenter!

Tre ess og en joker

Nylig var jeg med i en debatt, som ekspert (!), der vi diskuterte følgende tema: 

”Hvordan digital utvikling påvirker kundeadferd og hva dette betyr for bank- og forsikringssektoren”. Dette er et meget aktuelt og interessant tema for finansbransjen og her er en kort oppsummering av de notatene jeg lagde som forberedelse til debatten.

Tre ess og en joker

11-12. juni ble konferansen StrategiTorget Bank & Forsikring avholdt på Losby Gods, arrangert av Management Events. Konferansen hadde rundt 100 deltakere og var rettet mot beslutningstakere i bransjen. Jeg var en del av programmet og var hyret inn som en av to eksperter for å delta i debatten. 

 

Jeg har identifisert tre ess og en joker som gjennom teknologisk utvikling vil være med å påvirke kundenes adferd og forventninger til finansbransjen:

• Ess nr 1: Sosiale og digitale medier

• Ess nr 2: Myndighetskrav

• Ess nr 3:Teknisk gjeld

• Joker: Nyskapende innovasjon utenfor bransjen

Ess nr 1:  Sosiale og digitale medier

 

Internet er definitivt kommet for å bli. Kundene endrer adferd raskt. Etablerte vaner på ett område gjør at man får forventninger om at sånn skal det være på andre områder også. Kunder generelt er enkle og vil ha korteste veg til mål. SpareBank 1 ser allerede nå at 60% av innlogginger kommer fra mobilbanken. I følge Gartner vil 70% av generasjon Y ta i bruk mobilbanken først – ikke nettbanken eller bankkontoret. I 2015. Klarer bransjen å endre innholdet i bank og finans i samme fart som kundene endrer adferd? Tradisjonelt har bankene bedt kunder, og potensielle kunder, om å komme inn i banken for å gjøre papirarbeid. Og kanskje lar de deg få lov til å bli kunde. Men som Brett King sier: Bank er ikke et sted du går til, det er noe du bare gjør.

 

Med Internet og sosiale medier har selskapene mistet mye av sin markedsmakt. Kunder lar seg ikke påvirke på samme måte som før. Informasjon er transparent og åpent tilgjengelig. Den beste markedsføringen er ikke den du selv produserer og publiserer, men den omtalen du har gjort deg fortjent til. Både på godt og vondt. Dette bidrar til at forbrukermakten aldri har vært større enn i dag. Fremover må man bygge relasjoner på andre måter enn man tradisjonelt har gjort. Digital kommunikasjon og sosiale medier må erstatte kaffekoppen og håndtrykket i lokalbanken.

 

De som kommer til å lykkes fremover er de som evner å være relevant. Det er fullt mulig å bygge en digital relasjon til kundene. Men det er vesentlig at det oppleves som relevant for kunden. Aktører som bruker en treenighet av kundedata, offentlig tilgjengelige data og sosiale data på en systematisk måte vil få et konkurransefortrinn. Brett King har estimert at i 2017 vil minst 50% av omsetningen i finansbransjen komme fra sosiale nettverk, mobile løsninger og nett.

 

Ess nr 2: Myndighetskrav

 

Myndighetene øker bankenes kapitalkrav. Dette fremstilles som et spleiselag der kunder må betale økte marginer, bankene får mindre penger å låne ut, og eierne får mindre utbytte. Bankene bruker ofte egenkapitalavkastning som et målekriterie for suksess. Når egenkapitalen går opp, men ikke kan brukes til utlån, må bankene tjene mer penger på andre måter. Kombinert med sterk konkurranse i bransjen, og tilnærmet like produkter, er prisene like. Differensiering mellom aktørene må da skje på annen måte. Effektivitet, relasjonsbygging og historiefortelling, og systematisk bruk av data for å skape relevans blir viktig. For å øke effektiviteten må kundene i større grad gjøre jobben selv gjennom selvbetjente løsninger. I tillegg må interne prosesser standardiseres, strømlinjeformes og sentraliseres.

 

Ess nr 3: Teknisk gjeld

 

Kundenes forventninger om gode kundeopplevelser gjør at systemer må henge sammen. Dette gjelder på tvers av kanaler, kontaktpunkter og prosesser. Da må de teknologiske løsningene legge til rette for at dette er mulig.

 

Teknisk gjeld oppstår når man tar snarveier og løser IT-oppgaver i for stor grad av kortsiktige hensyn til kostnad og tidsbruk. Dette kan medføre at man får problemer med å gjennomføre endringer og nyutvikling i takt med markedskravene. Man pådrar seg gjeld i form av fremtidig lavere effektivitet, lengre time-to-market, større risiko og høyere kostnader ved endringer. Gjeldsgraden er klart høyest i IT-intensive bedrifter med eldre, virksomhetskritiske kjernesystemer, og sektorer som bank og finans er spesielt utsatt. Teknisk gjeld er et økende globalt problem. Det er vanskelig å presentere et positivt business case på infrastrukturinvesteringer. Samtidig er konsekvensene så store ved ikke å gjøre disse investeringene at man ikke har råd til å la være. Men i konkurranse med andre gode prosjekter er det vanskeligere å få gjennomslag for prosjekter som reduserer teknisk gjeld.

 

Joker: Nyskapende innovasjen utenfor bransjen

Det første som blir utfordret er betalingsområdet der vi ser store internasjonale aktører som posisjonerer seg, og som har infrastruktur på plass og muskler nok til å klare det. Telenor har kjøpt en bank i Serbia der de tar sikte på å levere nye og enkle finanstjenester på mobil. Facebook  har søkt banklisens i Irland for å kunne tilby digital valuta gjennom sin plattform til hele Europa. Google har koblet et debetkort til Google Wallet, men kortet gjelder foreløpig bare i USA. Hva om Google i fremtiden tilbyr boliglån uten rentemargin? Det er ikke utenkelig at verdien egentlig ligger i datamengden Google sitter på om hver enkelt av oss. På den måten kan Google være relevant i kundedialogen, både med hensyn på timing og behov for produkter, som gjør at de tjener pengene på salg av disse. En slik forretningsmodell vil få de fleste banker til å skjelve i buksene.  

Dette er eksempler på nye aktører som er på full fart inn i finansbransjen. Og kundene er klare til å ta tjenestene i bruk. Gjennom daglig bruk av tjenester fra disse aktørene har man opparbeidet tillit og relasjon, og når det i tillegg er enklere å bruke enn banktjenester, er det lett for kundene å endre adferd.

Som et eksempel på en helt ny betalingsenhet som fungerer digitalt vil jeg nevne Bitcoin. Bitcoin har fått mye oppmerksomhet i det siste, men ble opprettet allerede i 2009. I utgangspunktet er dette en digital valuta som ikke kan spores. Det er derfor mye brukt rundt finansiering av illegal virksomhet. Men også mennesker som ikke har tillit til finansmarkedet syns på prinsipielt grunnlag at det er supert med en alternativ valuta som ikke er regulert på samme måte av myndighetene. Etter hvert er det opprettet Bitcoin-automater hvor man kan veksle til gangbar mynt, og stadig flere aksepterer betaling med Bitcoins.



En meget spent ekspert

Oppsummering

 

Bank- og finansbransjen er i endring. Den viktigste driveren til dette er kundenes adferd og teknologisk utvikling. Selv om den teknologiske utviklingen aldri har gått så fort som nå, vil den aldri i fremtiden gå saktere enn akkurat nå. De som lykkes med å levere fremtidens finansielle tjenester er de aktørene som klarer å endre seg i takt med kundenes forventninger. Og de som klarer å være relevant for kunden.