Årets Midnight Sun Marathon er over. Og for en fest! Med tidenes beste løpeforhold. 15 grader, vindstille og jammen fikk vi midnattsol også. Byen var full av glade mennesker. En ting er de som løper, men det er minst like viktig med de som ser på og heier. Dette er med på å skape folkefesten, gi de gode opplevelsene, og viser oss frem som et attraktivt reisemål. Det må jo være bra for handelsstanden! Jeg har personlig hjulpet til i størrelsesorden av hva en vanlig italiener bruker på flybilletter, hotell og mat i to dager. Men nå er det altså ikke utstyret det skal stå på! Jeg erklærer meg selv som en skikkelig MAWIT (middle-aged woman in tricot), nå også med full satelittdekning.
For egen del har jeg sett frem til løpet med både skrekk og fryd i lang tid. Det var mila på timen som skulle til pers. Jeg har gått høyt ut og sagt til hele Internetten at det var det som var målet. Derfor var skuffelsen stor da jeg ved vending på 5 km skjønte at dette aldri kom til å gå. Så i stedet for å gå i kjelleren og være bevisstløs når jeg kom i mål, tok jeg det med ro. Jogget litt, gikk litt og prøvde å ta inn over meg at jeg faktisk er en del av festen. Så får det heller være at jeg var litt skuffet når jeg kom i mål og ikke hadde nådd min egen ambisjon. Men det er så utrolig mye å være stolt av. Jeg har vært med på å fremløpe flere andre som aldri hadde tenkt på å stille til start. Og mange av dem løp på tider godt under en time!
Jeg kan jo ikke gi meg nå. Trøsten er at for første gang på flere uker hadde jeg ingen vondter i kroppen når jeg løp på asfalt (sånn bortsett fra at hodet sa at dette ikke kom til å gå). Jeg trengte ikke å tisse underveis, det er jo alltids noe å ta med seg. Så da har jeg bevist for meg selv at det også er mulig. Dagen derpå er kroppen helt fin. Farta til mila på timen sitter i beina, det er bare noe feil i avstandsgyroen som jeg må få retta på. Og det kommer flere muligheter. Neste gang blir Krokenmila i august. Og målet mitt består. Jeg skal knekke mila på timen!
Årets Midnight Sun Marathon er over. Og for en fest! Med tidenes beste løpeforhold. 15 grader, vindstille og jammen fikk vi midnattsol også. Byen var full av glade mennesker. En ting er de som løper, men det er minst like viktig med de som ser på og heier. Dette er med på å skape folkefesten, gi de gode opplevelsene, og viser oss frem som et attraktivt reisemål. Det må jo være bra for handelsstanden! Jeg har personlig hjulpet til i størrelsesorden av hva en vanlig italiener bruker på flybilletter, hotell og mat i to dager. Men nå er det altså ikke utstyret det skal stå på! Jeg erklærer meg selv som en skikkelig MAWIT (middle-aged woman in tricot), nå også med full satelittdekning.
For egen del har jeg sett frem til løpet med både skrekk og fryd i lang tid. Det var mila på timen som skulle til pers. Jeg har gått høyt ut og sagt til hele Internetten at det var det som var målet. Derfor var skuffelsen stor da jeg ved vending på 5 km skjønte at dette aldri kom til å gå. Så i stedet for å gå i kjelleren og være bevisstløs når jeg kom i mål, tok jeg det med ro. Jogget litt, gikk litt og prøvde å ta inn over meg at jeg faktisk er en del av festen. Så får det heller være at jeg var litt skuffet når jeg kom i mål og ikke hadde nådd min egen ambisjon. Men det er så utrolig mye å være stolt av. Jeg har vært med på å fremløpe flere andre som aldri hadde tenkt på å stille til start. Og mange av dem løp på tider godt under en time!
Jeg kan jo ikke gi meg nå. Trøsten er at for første gang på flere uker hadde jeg ingen vondter i kroppen når jeg løp på asfalt (sånn bortsett fra at hodet sa at dette ikke kom til å gå). Jeg trengte ikke å tisse underveis, det er jo alltids noe å ta med seg. Så da har jeg bevist for meg selv at det også er mulig. Dagen derpå er kroppen helt fin. Farta til mila på timen sitter i beina, det er bare noe feil i avstandsgyroen som jeg må få retta på. Og det kommer flere muligheter. Neste gang blir Krokenmila i august. Og målet mitt består. Jeg skal knekke mila på timen!
Du er jo bare verdens tøffeste da, May Liss! Du viser vei, setter deg hårete mål, og går det ikke ved første forsøk bretter du opp ermene og peiser på ved neste anledning! En motivator av de helt sjeldne. MAWIT, sier du? Mulig. Men f**n så godt du kler de tightsene! Lykke til på Krokenmila! Kanskje jeg må hive meg med?
SvarSlettLøpeklem herfra! :-)
Ja, ikke sant? Det er jo nesten synd å bare bruke tightsen til løping når man får ei sånn rompe... Men Liv-Inger, kast deg med på Tromsøkarusellen! Det er mange løp igjen, også Krokenmila. Og gratulerer med kanonresultat i går!
SlettTakk! Godt fornøyd med gårsdagens løp. Men ble litt satt ut av dårlig km-merking fra vending og inn. Hadde ikke snøring på hvordan jeg lå an (og angret som en gal på at jeg droppet RunKeeper). Hvis jeg skal fortsette å løpe (og det skal jeg jo, for fy så artig det har vært disse to månedene jeg har forberedt meg til MSM!) skal jeg følge i dine fotspor og skaffe meg Garmin-klokke. Når sekundene teller er det helt uaktuelt å løpe i uvitenhet! Dessuten, vi må jo støtte den lokale handelsstanden!? :-)
SlettTromsøkarusellen? Hmmm, vi snakker litt om det i heimen. Man skulle ha kunnet spleise på pakke. For vi sliter med å stille til løp begge to. Eventuelt må vi utnytte barnevakten mer enn vi har gjort hittil. Men blir en dyr karusell da. Vi får se.
Familiregistrering på Tromsøkarusellen til neste år? Jeg er så heldig å få dekket startpakken til karusellen fra jobb når jeg har fullført 7 av løpene. Og jammen, det har jeg jo allerede gjort :-) Ikke alle i like godt driv, men fullført!
SlettGarmin klokka funket utmerket. Den ristet på armen for hver passerte kilometer så jeg hadde full kontroll på farta!
Denne kommentaren har blitt fjernet av forfatteren.
SvarSlett