fredag 15. november 2013

Ett skritt frem og to tilbake...




Jeg har brukt ett år på å trene meg tilbake etter et kraftig overtråkk i fjor høst. Da er det ekstra ergelig at akkurat når jeg begynner å komme ovenpå, så er jeg maksimalt uheldig.


Så lykkelig blir man over å perse.

I fjor høst tråkket jeg kraftig over. Det gikk tre måneder før jeg kunne begynne å jogge igjen, og jeg brukte 9 måneder på å trene meg opp til å fullføre halvmaraton under Oslo Maraton. Som siste aktivitet i løpesesongen hadde Northern Runners klubbmesterskap på 1500 m. Jeg klarte å perse med god margin. 23 sekunder bedre enn i fjor og jeg var så utrolig fornøyd. Endelig var jeg tilbake på samme nivå som i fjor, løpeturene gikk som en lek og alt føltes bra. 
Jeg har vært veldig bevisst på å skynde meg langsomt. Øke treningen gradvis, og holde igjen sånn at jeg unngår belastningsskader. Satt meg realistiske mål som jeg kunne nå underveis. Og jeg har klart å følge planen.

Den kulen skal ikke være der.
Men så klarte jeg å tråkke over på nytt. Det var ikke med i planen. Om ikke annet så kan vi si at det var et spektakulært overtråkk. På trening, helt på slutten av oppvarmingen skulle jeg bare ta et siste raskt drag. Så i relativt god fart, tråkket jeg på asfaltkanten og det fantes ikke tvil om at jeg hadde tråkket over igjen. Ekstra kjedelig at det var samme fot som i fjor. Min første tanke var at nå kommer jeg til å legge på meg 5 kg igjen. Den neste tanken var at nå tar det ett år før jeg er ordentlig tilbake igjen. Og sånn i etterpåklokskapens navn var det kanskje ikke spesielt lurt å halte de to kilometrene tilbake til parkeringsplassen. Men sånn er det når man er litt sta, klarte å trå sånn passelig på foten, og ikke ville ødelegge treningen for de andre.

Alternativ trening og planking.
Når jeg ble kald stivnet foten og det var ikke mulig å gå på den. Neste dag var det bare å komme seg til lege og røntgen. Jeg regnet med at de bare skulle sende meg hjem og si at det ville bli bedre om en stund. Jeg hadde i alle fall ikke regnet med at det var brudd i ankelen, krykkeliv i fire uker og aircast i 6 uker! Blir ikke mye høyhælte pumps på meg på årets julebord for å si det sånn.

Jeg er elendig på alternativ trening, men noen uker på krykker gir ufrivillig styrketrening. Jeg har også satt mål om å klare 10 minutter planking på knærne før jul. Så langt har jeg passert 8 minutter, men det skal sies at planking på knær er utrolig mye lettere enn på tærne. Håper å kunne jogge forsiktig i løpet av januar, og da starter opptreningen. Jeg har gjort det før og vet hva som skal til. 

Og jada, jeg er påmeldt halvmaraton til neste år også…

3 kommentarer:

  1. Først og fremst, håper det går bedre med foten din nå!

    - - - - -

    Hei.

    Har du lyst til å ha med løpsrelatert innhold fra din blogg på runners.no? Hvis ja, les her: http://bit.ly/runnersno.

    Kort oppsummert:
    Opprett en etikett (categori / feed / label) med navn "runnersno", legg til etiketten på ditt siste løpsrelaterte innlegg, og meld inn din blogg på runners.no. Alle kommende innlegg, som du merker med "runnersno", vil da automatisk også publiseres på runners.no.

    Mvh. Frode.

    SvarSlett
  2. Hei Frode! Det går bedre med foten. Klarer nå å gå på den og klarer meg fint i det daglige. Men er ikke klar til å begynne å jogge enda. Håper at i løpet av en måneds tid er jeg klar igjen.

    SvarSlett
    Svar
    1. En kraftig smell. Skynd deg langsomt, nok en gang. Håper du kommer i gang med løpingen snart da. Så får du nyte julen så lenge.

      Hilsen Frode.

      Slett