lørdag 4. oktober 2014

Feminist. Jeg?

Dette innlegget er min debut som spaltist i avisa, og stod på trykk i Uhørt-spalten i iTromsø lørdag 4. oktober 2014. Men det beste er at saken er illustrert av selveste Odd Klaudiussen. Det er til å bli "heilt jøger" av. 


Illustrasjon: Odd Klaudiussen

Skuespiller Emma Watson holdt en følelsesladd tale i FN nylig. Talen har gått sin seiersgang i sosiale medier og handler om at feminisme ikke bare er en jobb for damer. Det er like mye en jobb for menn. Det finnes store ubalanser i verden rundt kjønn og egen bestemmelsesrett. Hvem ønsker vel ikke det beste for sine døtre, søstre og mødre?

Emma Watson er utnevt som FN-ambassadør og jobber for likhet mellom kjønn, der også menn skal engasjeres i arbeidet. Hun avsluttet talen sin med å spørre: Hvis ikke jeg skal gjøre det, hvem da? Hvis vi ikke gjør det nå, når da? Det utsagnet traff meg midt i planeten. Det er enkelt å sitte i vår del av verden der vi sliter med typiske i-landsproblemer som hvor mange uker far skal ha som lovbestemt fødselspermisjon, og diskuterer hvordan vi kan øke kvinneandelen blant foredragsholdere på konferanser. De aller fleste av oss tenker at det er helt på sin plass at jenter kan ta sine egne valg med tanke på utdanning, hvem de vil gifte seg med, og bestemme over sin egen kropp.

Og for all del, i de aller fleste sammenhenger har vi ikke noe å klage over. Norge blir stadig kåret til et av verdens mest likestilte land. Vi ser på det som en helt naturlig ting at kvinner og menn får samme lønn for samme jobb. Det er faktisk lovbestemt, og alt annet anses som diskriminering. Her har kvinneforkjempere gått opp løypa i lang tid.

Norske kvinner fikk stemmerett i 1913, og nye barrierer blir stadig brutt. Som da Turi Widerøe ble landets første kvinnelige trafikkflyver. Og Gro Harlem Brundtland ble første kvinnelige statsminister. I dag har vi et sterkt trekløver med kvinnelig statsminister, finansminister og forsvarsminister. Det syns jeg jammen er ganske tøft. Mange har jobbet hardt for at vi som anser oss som kvinner i tiden og forventer effektivitet kommer til dekket bord.

Realitetene viser oss at det enda er en veg å gå. I gjennomsnitt tjener kvinner 88 kroner for hver 100-lapp menn tjener. Det har nok mest med å gjøre at menn og kvinner velger ulike veier inn i yrkeslivet. I tillegg er det flere kvinner som jobber deltid samtidig som menn har flere tillegg og overtidsbetaling.

Hvis man ser på en videre definisjon av økonomisk makt er bildet adskillig mer skjevfordelt. Det er bare 17 prosent kvinner i styrene til private aksjeselskaper. Få kvinner er styreledere og i landets største selskap finner du 95 prosent menn i topplederstillingene. Av de som starter aksjeselskaper eller allmennaksjeselskap er det bare 18 prosent kvinner. Og av de som eier aksjer er 74 prosent menn og 26 prosent kvinner. Menn betalte nesten 70 prosent av samlet formueskatt. Jeg konkluderer med at vi ikke er helt likestilt når det kommer til økonomisk makt.

Er jeg en feminist? Altså, du finner ikke meg med røde strømper og gående i først i et 8. mars-tog. Men syns jeg at jenter skal få akkurat de samme mulighetene som gutter? Selvsagt. Syns jeg at jenter er like dyktige som gutter? Absolutt. Tror jeg at jenter har dårligere lederegenskaper enn gutter? Aldri i livet. Hvis jeg kan heie litt ekstra for at jenter, og damer, for den saks skyld, skal komme seg opp og frem her i livet, så syns jeg det er fantastisk. Hvis det kan bidra til at den økonomiske maktbalansen mellom kjønn utjevnes, så tror jeg inderlig at det vil gjøre verden bedre. Hvis det er dette som er feminisme, så er jeg definitivt en feminist.

If not me, who? If not now, when?


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar