onsdag 24. august 2011

Tyven, tyven...

Jeg har blitt utsatt for tyveri. En tyv som til stadighet tar noe av det dyrebareste jeg har. En ubarmhjertig tidstyv. Og ikke bare det, jeg er blitt avhengig!

Jeg som stort sett alltid har vært ei sånn wash-and-go jente. Håret mitt er strykefritt (og nei, jeg har ikke tenkt å si noe mer om permanent og 80-tallet!). Jeg innrømmer at jeg har en boks hårspray i skapet. Den kjøpte jeg til bryllupet mitt. For 15 år siden! Min hårrutine har i årevis bestått av å vaske håret og greie gjennom det. Ferdig. Gjenta om en dag eller to. Ikke noe mere dilldall med føning, produkter og styling. Det er så befriende enkelt å ikke behøve gjøre noe som helst. Og om jeg hadde villet ordne håret så har jeg ikke ant i hvilken ende jeg skulle begynt. Men det er helt greit, for jeg levde godt med håret mitt og mine manglende kunnskaper til å ordne det. Men så skjedde det noe.

Min frisør får gjøre som hun vil. Og jeg er like fornøyd hver gang jeg reiser meg fra frisørstolen. Da jeg ble 40 var jeg mer enn klar til å gjøre noe drastisk. Hun fikk helt frie tøyler og det som har skjedd er at hun sparer til at jeg får langt hår. Jeg har ikke hatt så langt hår siden jeg var 12 år. Kanskje ikke det jeg ville valgt av meg selv, men jeg aksepterer det fullt ut. Frisøren bruker slettetang når hun klipper det. Og det ser jo så slett og blankt og glansfullt ut. Og det ser jo så lett ut. Og går så fort og hvor vanskelig kan det egentlig være?

Dermed kjøpte jeg meg mitt eget powertool. Et knallrosa vidunder som går fra 0 til 230 grader på et øyeblikk. Jeg er dødsimponert over at mitt strykefrie hår kan bli så slett og blankt, selv om det fakstisk er utført helt av meg selv, hjemme, uten å ringe en venn! Men det er ikke så lett som det ser ut og det går ikke så fort som jeg håpet. Hvem vil vel gå ut med et hår fullt av "frizz" når det finnes et lett tilgjengelig alternativ som ser så utrolig mye bedre ut? Og det er der avhengigheten kommer inn. Jeg er blitt et offer for en kleptoman tidstyv som regelmessig stjeler av tiden min! Og når jeg er blitt hekta ser jeg ingen veg tilbake. Jeg har fått litt følelsen som han i Toro-bakepose reklamen som sitter så fornøyd på bussen og proklamerer at han kan bake. Jeg kan nemlig ordne håret mitt! Om ikke annet så har jeg oppnådd en mestringsfølelse på et område som jeg egentlig hadde gitt opp.

Så hvis det er noe lærdom i dette innlegget, er mitt råd til deg er å aldri prøve slettetang. Det er varmt som helv... og jeg brenner meg til stadighet på fingrene. Det tar mye mere tid enn jeg hadde forestilt meg og jeg har utviklet en avhengighet som er sterkere enn Walters mandler. Men håret mitt er nå mye oftere blankt og helt slett! Og akkurat det syns jeg er helt allright!

PS: Frisøren min heter Gry Celius og driver Goshamei. 

2 kommentarer:

  1. Hihi, been there, done that. Men så har jeg ikke strykefritt hår, men tvert imot hår med noen helv***s kvervler (eller skrives det med "h"??) både her og både der. Så sinnsykt irriterende. Slettetang er et must! Men det driter jeg som regel i. Det vises...

    Nå minnet du meg forresten på at jeg må blogge om den pannelugg-episoden. :-)

    SvarSlett
  2. Helv***s skrives med h, ja! Eller mente du om kvervler skrives med h? Må være for søringer i så fall...
    Har også kvervel, i panna, og kan derfor ikke ha pannelugg. Men ser frem til panneluggblogging med stor forventning!

    SvarSlett