Åh, så lei...

Jeg er så lei! Bare sånn helt generelt lei. Det er selvfølgelig egentlig ikke lov å si det mens vi enda er midt i "Ingen grenser" rusen. I forhold til å humpe seg opp på toppen av et fjell uten hverken armer, bein, eller andre viktige funksjoner intakt så har jeg ikke et problem i verden som er verdt å nevne. Men jeg er likevel lei. Mulig en litt forsinket mørketidsdepresjon? Lei av været, lei av meg sjøl! Og hodet kverner med så mye og så fort at jeg henger rett og slett ikke helt med. Så for å prøve og oppmuntre meg selv (en slags selvmedisinering) har jeg den siste uka fokusert på tre ting.

1. Kjøp en ny neglelakk. Har spekulert på denne lenge, men den er jo hele tiden utsolgt i butikkene. Men endelig hadde de den da jeg løp gjennom Gardermoen. Chanels Rouge Noir er perfekt for alle som er mørk, moden og mystisk.
2. En frisørtime som har vært planlagt lenge burde jo absolutt virke positivt på humøret. Om ikke annet så har jeg i alle fall farget bort mine grå hår. Ingen extreme makeover da frisøren enda holder på at jeg skal ha langt hår, men noen dråper rødt i hårfargen gjør at jeg egentlig føler meg klar for våren.
3. Som en slags Tårnfrid-in-training er dette punktet helt politisk ukorrekt, men det å faktisk sette av litt ekstra tid til å kose med mine barn hjelper. Minstemann har verdens beste klemmer som han er veldig spandabel med. Hvem kan vel ikke bli i bedre humør av å få en skikkelig bollekinnklem? Og når 10-åringen proklamerer at hun er glad for mammakos, da må jeg jo gjøre noe rett innimellom?

Har tiltakene hjulpet? Nja, sånn passe. Legg på noen treningstimer, kusineskravling, god mat og rødvin i helga så ser jeg en lysning. Men jeg er enda lei. Flere tips til å komme meg ut av tilstanden tas imot med takk!