lørdag 11. februar 2012

Åh, så lei...

Jeg er så lei! Bare sånn helt generelt lei. Det er selvfølgelig egentlig ikke lov å si det mens vi enda er midt i "Ingen grenser" rusen. I forhold til å humpe seg opp på toppen av et fjell uten hverken armer, bein, eller andre viktige funksjoner intakt så har jeg ikke et problem i verden som er verdt å nevne. Men jeg er likevel lei. Mulig en litt forsinket mørketidsdepresjon? Lei av været, lei av meg sjøl! Og hodet kverner med så mye og så fort at jeg henger rett og slett ikke helt med. Så for å prøve og oppmuntre meg selv (en slags selvmedisinering) har jeg den siste uka fokusert på tre ting.
  1. Kjøp en ny neglelakk. Har spekulert på denne lenge, men den er jo hele tiden utsolgt i butikkene. Men endelig hadde de den da jeg løp gjennom Gardermoen. Chanels Rouge Noir er perfekt for alle som er mørk, moden og mystisk.
  2. En frisørtime som har vært planlagt lenge burde jo absolutt virke positivt på humøret. Om ikke annet så har jeg i alle fall farget bort mine grå hår. Ingen extreme makeover da frisøren enda holder på at jeg skal ha langt hår, men noen dråper rødt i hårfargen gjør at jeg egentlig føler meg klar for våren.
  3. Som en slags Tårnfrid-in-training er dette punktet helt politisk ukorrekt, men det å faktisk sette av litt ekstra tid til å kose med mine barn hjelper. Minstemann har verdens beste klemmer som han er veldig spandabel med. Hvem kan vel ikke bli i bedre humør av å få en skikkelig bollekinnklem? Og når 10-åringen proklamerer at hun er glad for mammakos, da må jeg jo gjøre noe rett innimellom?
Har tiltakene hjulpet? Nja, sånn passe. Legg på noen treningstimer, kusineskravling, god mat og rødvin i helga så ser jeg en lysning. Men jeg er enda lei. Flere tips til å komme meg ut av tilstanden tas imot med takk!

8 kommentarer:

  1. Det er lov å være lei. Drittlei! At ens egne problemer er for bagataller å regne i den store sammenheng får så være. De er problemer like fullt. Plagsomme. Og en kilde til uro, også for dem rundt en. Jeg har ingen tro på å holde dritten inne til en hver tid. Ikke at man skal gå rundt og surke og gnåle hver gang man er lei. Men å kjenne på at man er lei OG å dele det med andre, det er lov!

    Vi får gjøre alvor av den kaffen en dag, vettu. Vet ikke om det hjelper, men kaffe er da alltid hyggelig? :-)

    God helg! Kos deg med noe rødt i glasset. Og med dine og de gode klemmene deres.

    SvarSlett
    Svar
    1. Utsikter til god kaffe i hyggelig selskap hjelper masse! Gog helg tilbake, Liv-Inger! Ser at du har nok å gjøre med bloggen etter å være profilert på Leserenes VG... Godt å vite at jeg omgis med stjerner!

      Slett
    2. Stjerner, ja? Spørs om du vil ha den kaffen. Jeg kan ha blitt høy på pæra. ;-)

      Slett
    3. I så tilfelle får vi bruke den kaffen til å jekke deg ned! Men det har jeg ingen tro på at du trenger!

      Slett
  2. Du kan også tenke på at du er verdens fineste kusine og at kusineskravling antagelig hjalp meg enda mer. Love you!

    SvarSlett
    Svar
    1. Hvor er liker-knappen når man virkelig trenger den?

      Slett
  3. Du er verdes beste datter, selv om du er verdens beste niese. Bamseklem og varme er sendt.

    SvarSlett
  4. Akkurat nå er det altfor langt til Florida, kjenner jeg. Litt ferie i sol og varme med de besteste hadde nok gjort seg!

    SvarSlett