lørdag 1. september 2012

Tør å si JA!


I dag har jeg latt meg inspirere av tinteguri, toppsjef i Hewlett-Packard Norge, som deler raust av sin hverdag og sine refleksjoner som leder. Nå er ikke jeg noen toppleder, men jeg kan jo reflektere litt likevel. Og da starter jeg med å kle på meg noen røde strømper og generalisere på kjønn. Hvorfor er det sånn at jenter (ja, jeg sa jo at jeg generaliserer på kjønn) bare sier JA når de er sikker på at de fikser alt?

Mens gutter bare rister på skuldrene og sier at selvfølgelig fikser de det! Noen gutter (menn, faktisk) eier jo ikke kritisk sans i det hele tatt, og slett ikke på egne vegne. Ser de ingen begrensinger? Bryr de seg ikke om at de fremstår som en udugelig, inkompetent brødgjøk? Eller skjønner de det ikke? Men spør de dyktigste jentene du kjenner om de kan holde en presentasjon? Kanskje på engelsk? Løpe ei mil med startnummer på? Eller hva som helst annet som kan utfordre de såvidt utenfor comfort-sonen. Du blir møtt av blanke øyne, unnvikende blikk, nedsunkede skuldre og mange unnskyldninger for hvorfor det ikke passer. Hvorfor er det så vanskelig å utfordre seg selv? Hvorfor kan ikke vi jenter være flinkere til å gi litt faen og akseptere at vi har masse å bidra med? Omså bare av og til! Vi må ikke være verdensmestre i alt. Det holder faktisk lenge å være god nok. Men vi må tørre å tro på oss selv.

Så jeg har bestemt meg for å tørre og utfordre meg selv mer. Gi meg en utfordring (innenfor rimelighetens grenser da) og jeg skal ta den! Og aller først skal jeg fullføre halvmaraton! Med aggressiv BMI og i sakte fart. Men fullføre skal jeg.

Jeg kler herved av mine røde strømper, og konstaterer at jeg kjenner mange dyktige damer som tør å stå frem. Samtidig kjenner jeg også mange gutter som ikke er i nærheten av å være udugelig eller brødgjøker. Men hva er din neste utfording?

6 kommentarer:

  1. Ah, mange gode refleksjoner her. Tror dette er litt typisk, ja. Når vi jenter leser en jobbannonse for eksempel vegrer vi oss mot å søke hvis vi ikke er knallgode på det ene av 6 krav til kvalifikasjoner. Gutter derimot søker hvis de tilfeldigvis oppfyller 1 av 6 krav...

    For en tid tilbake leste jeg et intervju med Elaine Eksvärd, anerkjent svensk retoriker og foredragsholder. Hun fortalte at hun var bevisst på å si ja, selv om det handlet om å bevege seg utenfor komfortsonen. Hun hadde nemlig ennå mareritt om den gang hun sa nei for fem år siden. Tenkte stadig på hva hun kunne ha oppnådd om hun hadde turt å si ja til en konkret forespørsel. Elaine er blant foredragsholderne på årets Webdagene i slutten av september forresten. Gleder meg maks til å høre henne!

    Mitt neste mål? Tja, si det. På treningsfronten er jeg nok mer beskjeden enn deg. Hiver meg ikke på halvmaraton, i alle fall ikke ennå. Men jeg har et mål om å perse på mila under MSM til neste år. 55 min må da være mulig med ett års trening på baken?? Ellers føler jeg vel at jeg bevegde meg langt utover komfortsonen da jeg byttet jobb nå nylig. Å ikke helt vite hva jeg skal gjøre etter neste sommer er veldig lite typisk den ellers så trygghetssøkende Liv-Inger. Men alt ordner seg for snille piker, eller hva??

    PS. Så at du fikk hederlig omtale av Tinteguri. Dødskult! Og vel fortjent!

    SvarSlett
    Svar
    1. Det meste ordner seg for snille piker, og jeg skal heie på deg hele vegen!

      Holdt på å dette av stolen da jeg så navnet mitt listet opp av Tinteguri. Og i den vannvittige gruppa! Kanskje det er noen andre som heter det samme som meg? Men jeg er så enkel at jeg også syns det var dødskult ;-)

      Slett
  2. JA, vi trenger å utfordre oss seg. Jeg synes jeg er blitt mindre "jentete" med åra, tør mer og tar ikke alt så seriøst. Jada, klokskapen kommer med alderen, he he.

    Mila på under time: Hurra for deg, altså, det er super sterkt. Klapp klapp klapp.

    SvarSlett
    Svar
    1. Helt enig, Elisabeth! Tror nok at mye av visdommen kommer med alderen. Noen fordeler skal vi jo dra av å bli moden også. Men vi må ikke bli så moden at vi kvier oss for utfordringer.

      Slett
  3. Skønt at læse, meget inspirende! Jeg ønsker dig god vind på halvmarathon i dag, må du flyve og opleve, hvor skønt det er, når man gør det af glæde. Fordi man kan! :)

    Alt godt.

    SvarSlett
    Svar
    1. Tusen takk for hyggelig tilbakemelding. Halvmaraton gikk overraskende godt. Kanskje fordi jeg gjorde det med glade, og fordi jeg kan? Det fortjener i alle fall et eget blogginnlegg. Kanskje senere i kveld...

      Slett