#SoMe og bedriftskultur

#SoMe har utviklet seg til å bli et kjent og mye brukt begrep. #SoMe ble først brukt av CecilieTS for flere år siden, og er nå en helt naturlig del av dagligtalen til mange av oss. Med utgangspunkt i hennes bloggpost ”Sosiale medier gjør oss rausere” har jeg sett på hvorfor bedriftskultur har noe å hente fra #SoMe.

Vet du ikke hva #SoMe er? I første omgang er det en forkortelse for sosiale medier, men det har også en underliggende betydning der CecilieTS la vekt på ”så (mye) meg”. Etter hvert har det utviklet seg mer i retning av inkludering og oppriktig interesse for andre.

Jeg betegner meg som en #SoMe entusiast. Ikke ekspert på noen måte, men jeg liker prinsippene og jeg får mye igjen for å være tilstede. Jeg tror det er mange bedrifter som kan få mye igjen av å sjele til prinsippene i #SoMe og inkludere disse inn i sin bedriftskultur.

La oss ta to steg tilbake. Hva er #SoMe og hva er de viktigste prinsippene? Det finnes mange plattformer man kan delta i sosiale medier på. Facebook, Twitter, blogg, Instagram, og Google plus er noen, men det finnes mange flere. Det er mange måter å bruke sosiale medier på, og hver plattform har forskjellige egenskaper som gjør at man bør være bevisst på formål og målgruppe. I mange tilfeller er det hensiktsmessig å dele på tvers av plattformer, men ikke alltid. Og i stor grad gjelder at som man reder så ligger man. Og den omtalen man får har man i all hovedsak gjort seg fortjent til. Enten det gjelder på godt eller vondt.

Transparens

Internet er infrastrukturen som benyttes og ”Google is your friend”. Derfor må vi akseptere at det som legges ut på nett, det blir liggende på nett. Sånn circa til evig tid. Og da er vi inne på det første viktige prinsippet med #SoMe, nemlig transparens. Som i gjennomsiktig. Når alt ligger tilgjengelig på nett har vi muligheten til å se med egne øyne hva noen mener, hvordan de agerer, hva de står for, hvordan de inkluderer sine omgivelser og om de klarer å omsette ord til handling. Snakker vi hel ved? Eller bare show-off uten substans? Men er dette interessant for bedriftskultur? Absolutt.

Opp gjennom årene har jeg vært med på mange strategiprosesser i forskjellige bedrifter. Selve grunnlaget for strategien blir gjerne lagt på en samling. Der får ledere tid og rom til å gå i skogen og reflektere. Eller se ut over havet og filosofere. Gjerne i flere dager. Når man endelig har kommet frem til en strategi som skal presenteres for resten av organisasjonen kalles det inn til kickoff. Ansatte får se en powerpoint som presenterer konklusjonen og avsluttes som en misjonsbefaling med å gå ut og oppfylle alle intensjoner i strategien. Ny strategi skal gjerne resultere i endringer, det være seg både organisasjonsendringer, nytt fokus (fokus betyr også å velge bort noe) og adferd. Hvis vi ikke skjønner hvorfor noe skal gjøres annerledes vil alle pigger gå ut og bli til motstand. Vi mennesker er ikke spesielt glad i endringer i utgangspunktet, men vi har en velsignet evne til å akseptere det aller meste hvis vi bare forstår hvorfor. Det å kunne se rasjonalet bak en beslutning, hvordan en holdning har utviklet seg, muligheten til å kunne delta i diskusjonen og være med å påvirke utfallet. Hvis organisasjoner hadde klart å gjøre prosessen bak beslutninger mer transparent ville det vært enklere å få til endringer i en organisasjon.

Raushetens tid

Raushetens tid er ikke bare en tittel på ei bok skrevet av Kathrine Aspaas. Det er også et begrep som jeg har adoptert. Mange av oss lever i raushetens tid. Jeg har gjort bekjentskaper gjennom #SoMe som jeg setter umåtelig stor pris. De aller fleste har jeg aldri møtt. Noen har jeg så vidt hilst på, og noen kommer jeg til å møte en vakker dag. Disse personene deler raust av egne erfaringer og egen kunnskap, og det er #SoMe som er kanalen. De ønsker å løfte andre. De deltar i debatten, de utfordrer, og er en fantastisk heiagjeng. Jeg prøver å leve opp til det ved å bli flinkere til å delta, gi tilbakemeldinger, framsnakke, og dele innhold jeg syns er interessant. Uten baktanker eller fokus på hva jeg får igjen for det. For all del, jeg har mye å gå på, men jeg prøver og jeg skal bli bedre.

Hvor mange bedrifter har en kultur som er preget av raushet? Min magefølelse er at her er det mye å gå på. Det går også på tillit. I sosiale medier gjør man seg fortjent til tillit. Det å ville noen andre vel. Det eneste vi med sikkerhet vet er at fremtiden vil medføre endringer. Organisasjonsendringer avler usikkerhet, og man ønsker å beskytte seg selv og sine oppgaver. Bevisst eller ubevisst graver man skyttergraver, tilliten forsvinner og det siste man tenker på er å være raus og ville hverandre vel. 

So much more than me

Kanskje er det ønsketenkning fra min side, men jeg ville i alle fall ha likt å jobbe i en organisasjon der man kunne følge beslutningsprosesser. Og ha trygghet og tillit nok til å kunne være raus og samtidig vite at alle ville dra i samme retning. Og derfor mener jeg at prinsipper fra #SoMe i form av ”So much more than me” vil være med på å løfte bedriftskulturen i mange organisasjoner.