tirsdag 17. mai 2011

Årets flotteste gave - så langt!

«Keeperen redder! Bjarte Flem redder! Liggende på streken! Bjarte Flem redder!»

Dette er øyeblikket i 1985 da jeg tapte hjertet til TIL. Kvalifiseringskamp mot Moss på Melløs om å rykke opp til øverste divisjon i fotball. Tre minutter før slutt får Moss straffe. Som Bjarte Flem redder! TIL vant 0-1 og jeg hørte kampen på radio med pappa. Og siden da har jeg heiet på TIL.

Jeg liker å gå på fotballkamp, men de siste årene har det ikke blitt så mange kamper som jeg skulle ønske. Mest fordi det er upraktisk med små barn og kamper som går midt i leggetiden. Dermed har man fulgt med på kampene på nett, tv og radio og gjerne alt samtidig. Og når jeg tenker etter så er det nok mer den patriotiske følelsen jeg liker, og ikke så mye selve fotballen. Jeg skjønner at Messi er en god fotballspiller, og kan forklare offsideregelen. Og jeg pleier å se finalen i Champions League og en og annen kamp i EM og VM. Men jeg gidder ikke følge med på ørten europeiske ligaer og alle kampene som er tilgjengelig hver uke, hele året.

Men denne sesongen er det annerledes. Etter å ha lagt inn en liten innsats klarte vi å få med oss to av de tre første hjemmekampene. Takket være en veldig snill onkel har vi løst det praktiske ved at vi kjører ungene på besøk. Der parkerer vi bilen og går på kamp. Ungene storkoser seg med å være på besøk hos onkel hvor de spiser kveldsmat. Dermed er det bare å få de i seng når vi kommer hjem.

Dette var så vellykket at jeg nå har fått mitt eget sesongkort! En strålende presang fra min kjære mann. Nå har jeg mitt eget sete på Alfheim, og det beste av alt er at vi har 11 planlagte dates igjen i løpet av sesongen. Og det er ingen selvfølge i en hverdag som er preget av jobb, reising, barn og fritidsaktiviteter. Noen vil kanskje påstå at det ikke er så veldig romantisk når man står og roper at dommeren er ei ku (på nordnorsk sier vi selvfølgelig ikke det, men jeg har moderert språket litt i tilfelle noen av leserne er sarte sjeler). Men TIL-scoringer og seire gir gode opplevelser, og det å dele gode opplevelser med den man har kjær syns jeg er veldig romantisk. Og selv om vi mistet seieren på overtid på den aller sureste måten i forrige kamp, så dempes skuffelsen ved at TIL i øyeblikket er serieleder!

Og snart tar Sigurd Rushfeldt scoringsrekorden også!

6 kommentarer:

  1. Jeg forventer lydopptak av damen fra neste hjemmekamp! For å si at "dommeren er ei ku" er en moderering tror jeg er en underdrivelse av dimensjoner ;-)

    Kult med sesongkort! Fryktelig lenge siden jeg har vært på kamp. Blir liksom ikke prioritert med småttinger i huset. Eldste småttingen er stor nok til å bli med på kamp da. Og hun elsker TIL! Mellomste er strengt tatt stor nok til å bli med hun også, men prinsessa driter regelrett i fotball. Tror du onkelen til dine små tar imot en søt 6-åring og en 1-åring ekstra til kveldsmat?? ;-)

    HEIA VÅRRES KARA!

    SvarSlett
  2. Nja, lydopptak er neppe givende for noen. Jeg lager lyd, men det er ikke alltid det er ord som kommer ut, og ofte kommer lydene sammen med noen heftige gestikulasjoner.

    Du kan jo prøve å utlyse kveldsmatvakt i nabolaget?

    SvarSlett
  3. Er mini-SATS åpent tro? ;-)

    Neeeida. Enn så lenge er jeg egentlig storfornøyd med å sende gubben og eldstejenta på kamp. Så koser vi oss her hjemme, vi andre. Men jeg skal nok ramle innom Alfheim oftere i årene fremover. Tror jeg...

    SvarSlett
  4. De har jo ansiktsmaling og aktiviteter for barn, uten at jeg har sjekket detaljer. Men det kan jeg jo gjøre, altså sjekke hva slags barneaktiviteter de har under kampene.

    Kusine, kan du være så snill å svare?

    SvarSlett
  5. Vi har jo sånne øreklokker til minsta. Fine, rosa. Kanskje vi må teste "ta med hele horven på kamp"-prosjektet?

    SvarSlett
  6. Hehe. Prosjektet til Tippeliagen er "hele landet på kamp", herunder også prinsesser og andre småttiser. Vi har ikke barneparkering under kamp, men minner om at barna er litt som kyllingene, den første de ser tror de er mora si. Mao den første fotballlogoen de ser elsker de gjerne hele livet. Så derfor hurra for far som har kvalitetsoppdragelse på eldstejenta, hurra for de to som har kvalitetsonkel med kveldsmat, og ikke minst; hurra for romantikken på felt B.

    SvarSlett