OMG! SATS Vipr...

Bildet er hentet fra sats.no

Ny time på SATS? Jada, vi melder oss på og prøver den. Mine gode og velmenende kolleger hadde hørt om en ny time på SATS som skulle være veldig effektiv. Og nå sånn rett etter jul er vi jo alle interessert i trening som er effektiv og bra, vi liker jo ikke å kaste bort tiden liksom.

Vi meldte oss på. Det var lang venteliste, men vi var full av optimisme. I går kom de lokale avisoppslagene. Eliteseriespillere både i basket og i fotball hadde prøvd timen med avisene til stede! Ord som beintøfft, timen for de som trener mye og overraskende hardt surret rundt i hodet mitt. Hva var det vi egentlig hadde meldt oss på? Hadde det ikke vært for at vi var tre stk som hadde meldt oss på sammen så hadde jeg på dette tidspunktet meldt meg av med hellig overbevisning om at dette kom jeg aldri til å prøve. I stedet begynte jeg å grue meg, og hele kroppen var urolig. Kom jeg til å overleve timen? Ville jeg gå i koma? Ende i fosterstilling og vente på at noen i hvite frakker kom og plukket opp restene?

Timen er ei økt med både kondisjon og styrke og mye kjernemusklatur. Mange forskjellige styrkeøvelser med et gummirør med forskjellige grep. Rørene kommer med forskjellig vekt. Jeg kom selvsagt som vanlig halsende inn i salen i siste liten og de letteste rørene på 4 kg var allerede opptatt. Ja, ja. Jeg løftet på det som var 6 kg, og tenkte at det er vel ikke så ille tungt. Hvor naiv er det mulig å være i en alder av mer enn 40 år? Etter tre sanger (inkludert rolig oppvarming) hadde armene mine fått en ut-av-kroppen opplevelse. De hang i alle fall ikke lenger fast i kroppen min. Jeg måtte bli sint for i det hele tatt å klare å løfte armene opp over hodet med det fordømte røret. Og hadde instruktøren vært nærmere kan det hende jeg hadde klabbet til henne. "Strake armer! Løft helt opp! Husk kjernemusklaturen! Lengre ned med rompa!"

Konklusjonen er at timen er tung. Men veldig intensiv og en del av øvelsene er faktisk morsomme (i alle fall det jeg klarer å huske i mellom bruddstykker av tilnærmet blackout). Det er drivende musikk og timen går overraskende fort. Dette må jo være effektivt, for jeg klarer fremdeles ikke løfte armene over hodet. Regner med at det blir noen dager med alle gangsperrers mor, men jeg er faktisk klar til å gjøre dette flere ganger. Så utsagnet om at dette er en time bare for de som er skikkelig godt trent er herved motbevist.