Generalprøven for "mila på timen"

Etter å ha slitt litt med vondter på leggene de siste ukene var jeg veldig i tvil om jeg skulle prøve meg på Eidemila i dag. Løpet var ei mil på asfalt. Men jeg bestemte meg i går kveld. Dette ville være selveste generalprøven for Adidas-mila på Midnight Sun Marathon om tre uker. Ville min store ambisjon om mila på timen i det hele tatt være innen rekkevidde? Ville kroppen holde? Og hvis ikke kroppen holdt så ville jeg i alle fall ha noen uker med restitusjon før jeg prøver på nytt.

Dagens løp viste at her er det både plusser og minuser å jobbe mot de neste tre ukene. Starten gikk i et rasende tempo. 40 sekunder før skjema allerede første km ga jo signal om en heftig åpning. Jeg syns det gikk fint og lett i 5 km, men så fikk jeg det så det sang. Passerte 5 km på 28:38 og hadde alle forutsetninger for å kunne krysse av "mila på timen" allerede i dag. Men så oppdaget jeg oppoverbakkene! Det er for meg en gåte at et løp som i all hovedsak nesten går i fjæra klarer å være så kupert. Og den siste bakken opp til mål? OMG, hadde jeg klart å mobilisere noen krefter igjen da så kunne jeg ha drept Vegvesenet eller hvem det nå er som har laget veien.

Kroppen er full av spenning når jeg får på et startnummer og jeg har ei konkurranseblære som en maur. I dag krysset jeg vegen rett etter vending og måtte på tissepause i et buskratt. Jeg har estimert at den runden kosten meg ca 50 sekunder. Det betyr at hvis jeg bare kutter tissepauser undervegs i løpet, og klarer å la være med sjokkåpninger slik at jeg slipper totalsammenbrudd på siste halvdel av løpet så er jeg veldig nær målet. En dårlig generalprøve skal jo gi en god premiere. Jeg satser på at den premieren kommer 30. juni.

Dagens opptur er at etter oppvarming og de første kilometrene så kjente jeg ingenting til vondter i leggene. Og til de som oppriktig var bekymret når jeg kom i mål og var så sliten, takk for at dere spurte hvordan det gikk. Jeg ser på det som en nyfunnet positiv egenskap at jeg evner å ta meg helt ut, så får det heller se stygt ut ei stund etter målgang. Og til de som var nysgjerrig og lurte på hvordan det hadde gått, så var jeg veldig skuffet når jeg kom i mål for at jeg hadde gått på en kjempesmell. Men etter å ha tenkt meg litt om, så ser jeg jo lyspunkter også. Kortversjonen av dagens oppsummering er 80% på gjennomføring og 120% på innsats.