1500 m blodslit

Jeg kommer aldri til å bli treningsnarkoman. Heller ikke raskeste dame til mål. Men jeg har en ambisjon om å kunne jogge alminnelig langt (ei mil) alminnelig fort (under en time). Med en joggetur her og ei økt på SATS der så er jeg hellig overbevist om at målet mitt er innenfor rekkevidde. Det hadde jeg aldri trodd for et halvt år siden! Selve testen kommer på sommerens Midnight Sun Marathon som går av stabelen 30. juni. Og for å være sikker på at jeg ikke skal psyke ut og trekke meg så har jeg allerede meldt meg på. Startnummer 4181 skal stå på startstreken!

Da jeg for første gang mannet meg opp til å si høyt at det hadde vært moro å kunne løpt ei mil på under en time, ble jeg møtt med hånlatter på hjemmebane. Ja, særlig at det kom til å skje! Det er 17 år og 17 kg siden sist! Da er det godt å ha Northern Runners i ryggen. Verdens beste sosiale gruppe som støtter, motiverer, heier og fremløper. Tok meg nesten et år å skjønne at begrepet fremløping går ut på å heie folk over dørstokkmila for å komme seg ut. Jeg trodde det var en løpeteknikk. Som kanskje beskrev hvordan kraften skulle skyve farta fremover, eller noe sånt...

Jeg er med på å gi baktroppen et ansikt. Men uansett om man løper fort eller sakte, så møter man gule refleksvester, store smil og heiarop. Og jeg konkurrerer faktisk bare med meg selv. På lørdag var jeg til og med med på klubbmesterskap. Distansen var 1500 meter og det har jeg aldri prøvd før. Alle har løpt 60 m på skolen, og jeg husker jeg en gang har prøvd meg på 100 m. På 60 meter kan man bare peise på og kommer i mål akkurat når melkesyra setter inn. Sånn åpnet jeg på 100 m også. Eneste problemet er at når det var slutt på kreftene var det enda 40 meter igjen! Det er de lengste 40 metrene i mitt liv. Klok av skade hadde jeg en plan om ikke å starte for hardt og heller gi på litt på slutten.
Jeg regnet meg frem til en ambisjon om at jeg burde klare å løpe 1500 m på mindre enn 8 minutter. La meg bakerst i feltet og prøvde å finne et jevnt tempo som skulle holde inn. Da det var 500 m igjen klarte jeg til og med å passere et par stykker. De siste 50 m ga jeg det jeg hadde. Kan ikke huske sist jeg hadde blodsmak i kjeften og har tatt meg sånn ut, og det er jeg kanonfornøyd med! Hadde det vært konkurranse i høy puls, ville jeg stilt veldig sterkt. Det beste av alt? Jeg slo min egen målsetting og klokket inn på 7.45. Fikk til og med skryt for spurtegenskapene mine. Slå den!