Grønne fingre... NOT!

Jeg hater hagearbeid! Jeg hater plantebutikker! Og mest av alt så hater jeg Plantasjen! Det er ingenting som klarer å suge livet ut av meg og gjøre meg så akutt apatisk som å gå inn døra på Plantasjen. Jeg går rett i en blackout, mister alle meninger og husker ingenting før 10 minutter etter at jeg har gått ut døra derifra.

Likevel har jeg en mann som ønsker at han hadde en strålende flott hage. Og her får han ikke mye hjelp. Gudene vet hvorfor, men sånn ca en gang hver vår så blir jeg altså med på å ta en tur til Plantasjen. Det er jo akkurat like bortkastet hver gang. Men årets fangst var altså to spinkle tomatplanter, et brett med jordbærplanter og ei dritsur kone. Jeg innrømmer at jeg elsker å plukke jordbær fra egen hage, men jeg skulle helst ha vært foruten alt det innebærer i forkant. Jordbærplantene vi har i hagen er noen år gamle og avlingen er noe begrenset (men det kan jo finnes andre årsaker også, hva vet vel jeg?). Det brettet med jordbærplanter vi kjøpte står fremdeles utenfor garasjen - tre måneder etter at de ble kjøpt. Det har faktisk kommet noen små bær på de også, men kråka, eller nabokatta (spiser katter jordbær?), har vært raskere enn meg i innhøstingen. Men nå ser det ut som de holder på å visne, så jeg lurer på om det enda er tid til å få de i jorda? Eller om vi bare skal karakterisere det som et typisk bomkjøp?

Hadde det vært opp til meg hadde hele hagen vært asfaltert. Men når vi bor på ei sterkt skrånende tomt er det ikke mulig å komme til rundt huset med noe annet enn en atomdrevet gressklipper. Og selv da bør man ha tau festet til toppen av tomta for å ikke ende i havet, 75 høydemeter nedenfor.

Men hva med tomatplantene da? Joda de står fremdeles i potta. Jeg er faktisk veldig stolt over at jeg har klart å plante de om i ei potte. Nederste halvdel ser død ut, men det er noen små gule blomster i toppen av den ene planten. Om det blir noen tomater av dette prosjektet? Aner ikke, men jeg kommer ikke til å satse på at familien overlever vinteren på avlingen fra egen hage...

Mitt lille land...

Fredag 22. juli skjedde det utenkelige! Det er ikke mulig å være uberørt av en slik hendelse, og hver og en av oss finner trøst på forskjellige måter. For min del kommer sangen "Mitt lille land" for alltid til å gi gode assosiasjoner i en håpløs situasjon. Sangen er skrevet av Ole Paus, men når Maria Solheim sang den på minnemarkeringen ved Oslo Rådhus foran 200.000 mennesker hadde jeg gåsehud og tårene trillet. Og hvor befant jeg meg da? Joda, jeg var i mitt eget lille land, på Nikkeby. På stedet jeg er vokst opp og som er det fineste og tryggeste stedet i verden. Så lenge jeg kan nyte utsikten til Kågtinden, kan jeg også slappe helt av. Så her er noen bilder fra mitt lille land...

OMG! Jeg er en tegneseriefigur!

Etter å ha brukt et par gamle sneakers til flislegging og fuging (der forsvant imaget mitt som luksusdyr rett ut vinduet) er det ikke til å unngå at man har sølt både betongmasse, fliselim og fugemasse på skoene. Men ikke så galt at det ikke er godt for noe. Når man har ofret et par sko til arbeid, så betyr det at man minst kan få kjøpe tre nye par! Jeg mener, vi har jo spart inn masse ved å ikke hyre inn en profesjonell flislegger...

Jeg har fått både komplimenter og kommentarer for et par av mine siste skokjøp og har innsett at jeg er blitt litt modigere i stilen når det gjelder sko. Når jeg stort sett går i svarte klær gjør det jo ingenting at jeg av og til piffer opp antrekket med noen sprekere sko. Men i dag har det gått opp for meg at jeg er en tegneseriefigur!

Mine lilla og snasne snørestøvletter (med glidelås på siden) i semsket skinn er kjøpt i Berlin. Jeg fikk umiddelbart kommentarer om at disse skoene kunne jeg ha hentet rett fra Madam Mim. Du husker vel hun heksa fra Donald Duck & Co som er litt sånn rund og godslig, alltid går i lilla og kan fly på kosteskaft? Jeg er veldig glad i lilla, litt rund, ikke så veldig godslig, men skulle gjerne kunne fly på kosteskaft! Skoene er mer lilla enn bildet viser, og veldig gode å gå i.

I dag mottok jeg mitt siste skokjøp, kjøpt på nett og på salg fra Lille Vinkel Sko. Følte meg skikkelig vill og gæren som bestilte et par ganske spesielle sko, både hva angår form og farge, men jeg er jo blitt så spenstig på skofronten så hvorfor ikke? Det er bare en ting å si: Minni Mus is in da house!

Dette er skoene som kan skape en skikkelig catfight mellom Minni og Dolly i Andeby, men jeg holder en knapp på at Minni tar disse skoene hjem. Minni er snerten og søt, og alltid ulastelig antrukket og presentabel, med enorme sløyfer på toppen av hodet (lurer på om sløyfa er limt fast, for det finnes jo ikke hår der?). Kjenner jeg meg igjen i Minni? Beklager å si det, men her er det ikke mange likheter, og dessuten bruker jeg aldri sløyfer i håret. Det eneste vi kan ha felles er interessen for sko. Og disse herlighetene vises i terrenget. Ikke bare er de meget synlig med en farge som skiller seg godt ut, de er også mye høyere enn de ser ut til. Heldigvis er hælen både stabil og balanserer godt. Disse skal jeg bruke både på jobb og til mine favorittjeans som er blå og smale.

Kanskje er det ei 40-års krise som har slått til siden jeg har gått i barndommen og blitt inspirert av tegneserier. Men vet du hva? Med mine knallblå Camper Willhelm Together så syns jeg ikke det er så ille å være en tegneseriefigur.

Jakten på de perfekte jeans!

Jeans er det ultimate universalplagget. Det kan brukes hele tiden og til enhver anledning. En klassiker som har overlevd alle trender og motesvingninger. Jeans kan brukes sommer som vinter, til hverdags og til fest, og både på jobb og på fritid. Jada, snittet på buksene svinger med sesong og motebildet. Men i jakten på det perfekte paret betyr egentlig ikke det så mye.

Det som er viktig er følelsen du får når du tar på deg de perfekte buksene. De skal liksom bare sitte som et skudd, gjerne med schwupp når du hører at lufta forsvinner i dragsuget mellom buksa og rumpa di. De skal være trange de riktige stedene, men uten å stramme. De skal være behagelig, men likevel løfte der det er nødvendig. Og det er alt dette som gjør hele forskjellen! Når buksa kommer på strekkes ryggen litt ekstra samtidig som selvtilliten øker et par hakk. Og for all del, misforså meg rett. Jeg kommer aldri til å bli en supermodell på noen som helst måte, og derfor er jeg takknemlig for all hjelp jeg kan få. Og i hverdagen er ei dongeribukse som sitter bra et nødvendig plagg i enhver garderobe.

Jakten på de perfekte jeans er litt som jakten på den store kjærligeheten i livet. Du må kysse en helsikes masse frosker før du finner prinsen. Så ut i prøverommet med deg, og ikke gi deg før du har funnet den rette. Den som gir godfølelsen og kjennes akkurat riktig ut. Er du i den minste tvil? Ikke gi opp, men fortsett å lete. Mine perfekte jeans kommer fra Helmut Lang, og er kjøpt på Den dama i Oslo. De koster hvitøyet på min førstefødte, men så puster jeg ut og tenkter at når jeg deler på antall ganger jeg bruker buksene blir pris pr. bruk helt akseptabelt.

Psst! Selv om jeg jobber et sted med konservativ kleskode hender det at jeg er vill og gæren og tar på meg jeans, men ikke si det til noen! Med dressjakke og fine sko kommer man unna med mye ;-)

Har du funnet dine perfekte jeans?

Champagnepiken inviterer 2011

Etter å ha lest blogger og interiør- og matblader har jeg fått øynene opp for at det finnes mange kreative sjeler der ute. Og alle som en så arrangerer de fester som er utrolig morsomme, festlige og gjennomført stilige. Og etter å ha ventet i årevis på at jeg skulle få en invitasjon til en slik fest ga jeg bare opp og fant ut at dette får jeg ordne selv. Dermed ble Champagnepiken unnfanget.

Jeg liker å gjøre ting så enkelt som mulig, men det gjør ingenting at det ser en smule imponerende og avansert ut. Etter at begrepet Champagnepiken dukket opp kom alt det andre av seg selv. Det måtte bli champagnefest og for å lett kjøre en gjennomført stil valgte jeg rett og slett rosa som tema for festen. Invitasjonen ble selvfølgelig rosa, og med min fascinasjon for stjerner ble det strødd noen stjerner rundt omkring også. Champagnepiken inviterte til en kveld med fantastiske fruentimmere, vidunderlig vin og forførende fristelser! Og vi var 16 vidunderlige damer som stilte.

Takket være en god kollega som tok oppgaven hun fikk delegert på strak arm, fikk vi andre en god innføring i musserende viner, champagne, og til og med en quiz. Det å velge vin til en slik anledning er en alvorlig sak. Men god research (jupp, inkluderer mange år med seriøs smaking, men det er også mulig å lese seg tørst) og en dyktig medarbeider på polet så fikk vi et godt og variert utvalg. Startet med en cava (Grans Moments), fulgte opp med en crémant fra Bourgogne (med vindmølle på etiketten), før vi startet på de ordentlige godsakene. Vi spiste vårruller (med rosa! søt chilisaus) og hadde to fantastiske champagner til måltidet. Rosé Dumangin Fils og lillesøstra til Cristal fra Loius Roederer. Absolutt nydelig! Så hadde vi en skikkelig nedtur med E. Michel som egentlig ble litt malplassert. Om ikke annet så var vi glad for at vi klarte å kjenne kvalitetsforskjell. Heldigvis hadde vi Taittinger til slutt slik at vi kunne avslutte med stil.

Og for å avslutte en super kveld måtte vi ha søte saker til søte damer. Ei god venninne i Oslo har introdusert meg til makroner og disse lekre godsakene ser veldig stilig ut, og kan selvfølgelig fargekoordineres til enhver fest. De er jo søte som f, og i prøvesmakingens ånd ofret jeg meg selv og kan offisielt konkludere at kvalmhetsgrensa kommer et sted mellom to og tre makroner. Men makronene ble kjøpt inn på Pascal i Oslo uka før, lagt i fryseren og hentet frem til anledningen. Ingen champagnefest uten jordbær, og for sikkerhets skyld tok jeg med ei sjokoladekake som fikk litt rosa pynt slik at den skulle passe inn.

Alle var enige om at vi hadde hatt en fin kveld. Og kanskje kommer det en fortsettelse til neste år...

Skobryllupsdag!

15. juni 1996 giftet vi oss i en hustrig vårdag (jupp, det fantes ikke løv på trærne enda) i Tromsø. Organisten dukket aldri opp, sydamen hadde glemt alle tilpasninger på brudekjolen, og brudens far, forloveren og bruden måtte stoppe to ganger for å spørre etter veien til kirka. Men i ettertid er jo det bare morsomme historier. Det viktigste er jo at vi ble gift, og det er vi jammen enda.

Jeg er definitivt en kvinne i tiden, og forventer effektivitet, men på det romantiske planet mener jeg enda mannen har noen viktige oppgaver. Den ene er å fri (på kne, med blomster og diamant, selvfølgelig) og det andre er å gi kona oppmerksomhet på bryllupsdagen. Kall meg gjerne håpløst gammeldags, men noen privilegier fortjener da vi også.

Men når jeg ser på de gamle beskrivelsene på hva som symboliserer de forskjellige bryllupsdagene ser jeg et skrikende behov for modernisering. Og det er her jeg skal ofre min kunnskap fra 15 års ekteskap med å komme med en lett omskriving av de tullete reglene. Jeg mener, hvem har vel behov for eller ønsker seg papir, tinn, bomull eller krystall i bryllupsgave?

Så gutter, når dere lurer på hva dere skal ordne til kona på bryllupsdagen får dere fasiten her. Og hvis dere er i tvil: Smykker virker alltid. Bare husk at verdien øker proporsjonalt for hvert år dere har vært gift! Et godt alternativ er alliansesmykker der man bygger på med flere diamanter etter hvert. Det er bare en regel som gjelder: Når du begynner på et alliansesmykke, så starter du alltid med den største diamanten du har råd til. Bedre med en som er litt større enn flere små i første omgang :-)

Gaveoversikt over de 15. første bryllupsdagene:

Bryllupsdag 1-4: Kyss, klapp og kos! Man er så nyforelsket enda at det å sette av en kveld til bare dere to er bryllupsgave god nok. Hvis man syns det er litt kjipt kan man alltid hive med en pakke med fjær, honning,  sjokoladesaus, oljer og gode dufter.

Bryllupsdag 5: På tide å slå til litt. For mitt vedkommende ble det endelig en forsinket bryllupsreise: Tur til California, positiv graviditetstest, noen dager på Miami Beach og cruise i Karibien!

Bryllupsdag 6-9: Som sliten småbarnsmor var det utrolig godt å bli skjemt litt bort. Spa-behandling, frisørtime, blomster, en god middag og ei flaske med vin sammen med sin kjære.

Bryllupsdag 10: Diamonds are a girl's best friend! Hvis man skal få tid til å bruke diamantene man får og før man blir et gammelt vrak er det på tide å grave langt ned i lomma og slå til nå. Ingen vits i å vente til man feirer 80-års bryllupsdag (eller noe sånt) før man slår til. Og for de som kom unna frieriet uten diamanter, nå er det ingen veg tilbake!

Bryllupsdag 11-14: Man er liksom litt mer praktisk anlagt over tid og i denne perioden har det vært greit at mannen har fått ønske seg noe han også. Min mann har valgt fritt fra deWalt katalogen. Og tro meg, jeg tror vi har alt som finnes i den katalogen, bortsett fra ghettoblasteren! Enn så lenge.

Bryllupsdag 15. Til helv... med deWalt katalogen. Nå er det på tide med en skikkelig presang. Jeg har valgt å feire denne bryllupsdagen som skobryllup. Men i tilfelle min kjære mann overrasker så kan jeg være villig til å bytte bryllupsdagen til Lynggaardbryllupsdag. Til det motsatte er bevist er det denne skoen som skal være min gave til 15-års bryllupsdagen.

Dermed er det bare å se fremover. Til neste år håper jeg på å kunne feire 16-års bryllupsdag, og det skal nemlig være veskebryllup!

Hva er dine beste tips for bryllupsdagen og hvordan bør den feires?

Mitt navn er Lopez, Pura Lopez!

Har du noen gang opplevd at et par sko snakker til deg? Av en eller annen merkelig grunn så skjer det med meg stadig vekk. Det kan ha noe med at jeg muligens er mer enn normalt opptatt av sko? Og vesker. Og smykker.

Lille Vinkel Sko er en butikk som bruker sosiale medier bevisst både for å øke oppmerksomheten for de skoene de selger, og også bygge sin egen merkevare på nett. Dette har de gjort en god jobb med, ikke minst ved å være åpen på at de gikk på en blemme ved å bryte Facebook sine retningslinjer for konkurranser. Det medførte at deres Facebook side med mange tusen fans plutselig ble fjernet. Men dette bidro til at mange av oss andre har sluppet å gjøre de samme feilene. Jeg har faktisk lyst til å følge med på hva de holder på med og lese bloggen deres. Og de har fremdeles konkurranser med premier som er helt fabulous.

En venninne av meg vant et par valgfrie sko fra Lille Vinkel Sko. Det gjorde at vi saumfarte nettbutikken for å finne det optimale skoparet. Og det var da jeg kom over disse lekkerbisknene. Det var kjærlighet ved første blikk (klikk?). Passe jentete med ei lita sløyfe, og passe tøff med litt nagler. Nydelige detaljer i flettemønsteret. En ganske høy hæl som utjevnes med en liten platå foran. Og en pris som gjør at du skjønner at vi her snakker en helt spesiell form for luksus.

Selv om det ikke er mine sko, føler jeg meg som en surrogatmor fordi jeg fikk være med i utvelgelsen av de fineste skoene i hele butikken. Spenningen var til å ta og føle på da jeg fikk åpne skoesken. Følte meg helt elektrisk når skoposen i silke lå øverst. For en åpenbaring som lå i esken! Duften av helt nye sko og en fantastiske lekker skinnkvalitet er himmelsk.

Og det var da jeg hørte det: "Mitt navn er Lopez, Pura Lopez".