De beste gavene jeg får er de som ikke kan kjøpes for penger, men som det ligger så uendelig mye kjærlighet og håndverk i. Jeg snakker selvfølgelig om hjemmebakst, og andre spiselige julegaver. Det er ingenting som slår lefsene til tante K og tante S. Eller røykalaksen til onkel J! Og hvert år får jeg spørsmålet om hva vi ønsker oss til jul, og hvert år ønsker jeg egentlig ingenting annet enn noen lefser. Jeg har bakt lefser en gang, da jeg var 15 år, men da pappa lurte på om det var en stabel med frisbee som lå der, kastet jeg oppskrifta og har aldri prøvd det igjen. Men kanskje jeg egentlig burde ta ei helg til neste høst på lefsekurs? Det kan jo hende det går bedre denne gangen?
Men jeg er flink til å bake brød, julebrød og nå kan jeg også lage knekkebrød. Det er helt sikkert noen som syns at det er en fin gave å få, eller?
Min adventskalender i bloggform er ei ønskeliste til jul. Her vil det være noen ting som passer fint til en liten julegave, og andre ting som er helt urealistisk. Men det koster jo heldigvis ingenting å drømme eller å ønske. I tillegg vil hver luke være inspirert av en eller flere personer, som gaven hadde passet godt til. I tillegg til meg selv, selvfølgelig.
Hjemmebakt er topp. Ønsker med lefser til jul.
SvarSlettEnig! De hjemmelagde gavene er de aller, aller beste! For dem ligger det så masse kjærlighet bak! Ok, jeg innrømmer at jeg ikke er den ivrigste til å plassere ut dorullnisser i heimen. Men det betyr ikke at jeg ikke blir rørt til langt inn i hjerterota av det arbeidet som ligger bak hver eneste nisse!
SvarSlettNår det kommer til dorullnisser er jo det en tilnærmet del av barneoppdragelsen. Gleden ved å se stoltheten som lyser utenpå "produsenten" gjør at det er helt greit med en dorullnisse her og der. Men jeg innrømmer at de ofte ikke vare så mange år... De blir liksom lett utslitt.
SvarSlettMen lefser? Bring it on. Her skal de nok bli borte fortere enn svint!