onsdag 21. desember 2011

Luke nr. 21 2011

Jeg ønsker meg hudpleie til jul. Og det er mine mest brukte undersåtter som trenger det aller mest. Jeg har aldri vært på fotpleie, og det kan jeg både se og kjenne. Det er ikke så veldig lekkert når føttene kjennes ut som grovt sandpapir. Ikke er det spesielt billig når jeg ødelegger hver eneste tynnstrømpebukse jeg tar på meg. Og faktisk så tror jeg ikke det er bra i lengden heller. Så jeg har tenkt å gjøre noe med det, sånn om ikke altfor lenge. Men i mellomtiden ønsker jeg meg gavekort på fotpleie!

Har du forresten sett de tankene med småfisker som gnager på beina på folk? Jeg tenker at hvis jeg skal putte føttene nede i et sånt kar så bør de fiskene være grådig sulten. Og de kommer ikke til å spise igjen på flere uker etterpå, for her er det mye mat å finne. Sånn ca 40 år med tørr hud. Men jeg er ikke helt klar enda for å bli spist på. Så mens jeg venter, drømmer jeg om myke og fine føtter...

Min adventskalender i bloggform er ei ønskeliste til jul. Her vil det være noen ting som passer fint til en liten julegave, og andre ting som er helt urealistisk. Men det koster jo heldigvis ingenting å drømme eller å ønske. I tillegg vil hver luke være inspirert av en eller flere personer, som gaven hadde passet godt til. I tillegg til meg selv, selvfølgelig.

2 kommentarer:

  1. Ah, fotpleie er digg! Trenger det, jeg også. Som deg har jeg sandpapir under skankene. Jeg har dessuten en skanke som blir skjev når den blir forsømt. Var det de kaller for omvendt plattfot i sin tid. Begge beina ble operert. Men tror du f**n ikke at ene skanken grodde skjevt??! Må files ned jevnlig, ellers går det utover både rygg og knær.

    Ah, så herlig at vi snakker om skavankene våre! Aner meg at jeg nå har delt detaljer du slett ikke var interessert i, men pyttsann! ;-)

    Konklusjon: jeg ønsker meg også fotpleie til jul! Og hudpleie ønsker jeg meg alltid!

    SvarSlett
  2. Tja, utlevering av skavanker... Jeg har tross alt publisert bilde av verdens tørreste fot sånn for hele verden! Men kanskje er det nettopp dette som er forskjellen på en rosablogger og en skarlagensblogger? Rosabloggere viser alt som er rosa og perfekt, mens vi er blitt så modne at selvtilliten ikke påvirkes nevneverdig av å snakke om egne skavanker eller forbedringsområder?

    SvarSlett